Kartlegging av marine naturtyper i Oslofjorden
: Kommunene Moss, Råde og Vestby har, under Miljødirektoratets insentivordning Natursats, fått tilskudd til kartlegging av marin natur som kan være egnet for restaurering. I månedsskiftet juni-juli vil marinbiologer fra Akvaplan-niva bidra til gjennomføring av kartleggingen og da med fokus på marin natur i strandsonen og ned til 30 meters dyp. Miljødirektoratet publiserte i mars 2026 sin nye instruks for kartlegging av forvaltningsrelevante marine naturtyper i grunne havområder. Instruksen bygger på systemet “Natur i Norge” (NiN). Målsettingen med NiN er å beskrive norsk natur på en sammenlignbar måte uavhengig av om den er på land, på sjøbunnen eller i vannsøylen. Instruksen beskriver 21 marine naturtyper. Kartleggingen som skal foregå i Moss, Råde og Vestby vil ha hovedfokus på naturtypene ålegras- og dvergålegrasbunn, tidevannsmudderflate og tareskog (butare-, sukkertare-, stortare- og fingertareskog). Tidevannsmudderflate i Hamarøy kommune, 2023 (Foto: Ida Dahl-Hansen/Akvaplan-niva)Ida Elisabeth Dahl-Hansen kartlegger en ålegraseng fra båt (Foto: Rosalyn Fredriksen/Akvaplan-niva)Tareskog (Foto: Akvaplan-niva/Erling Svensen)Naturtyper i Milødirektoratets instruks Blåskjellbunn Brakkvannsundervannseng Butareskog Dvergålegrasbunn Fingertareskog Flatøstersbunn Litoral bergvegg Litoral grotter og overheng Littoralbassengbunn Marin tidevannssump O-skjellbunn Pusleplantebunn Ruglbunn Sterke tidevannsstrømmer Stortareskog Sublitoral bergvegg Sublitoral grunn sandbunn Sukkertareskog Tangsamfunn Tidevannsmudderflate Ålegrasbunn
Liste over de 21 marine naturtypene i Miljødirektoratets veilederNaturtyper under press i OslofjordenNaturen i Oslofjorden er under hardt press, hovedsakelig på grunn av høy befolkningstetthet rundt fjorden. Private hus og næringsvirksomhet bidrar alle til at mengden næringsstoffer og organisk materiale i fjordvannet øker. Utbygging av strandlinje, utslipp av kjemiske stoffer, klimaendringer og forsøpling har også negativ påvirkning på naturmangfoldet og økosystemene i fjorden. De ulike naturtypene strever med å tilpasse seg de nye forholdene. Særlig tareskogene og ålegrasengene er preget av økt mengde påvekstalger av ulike arter, samlet kalt lurv. Lurv trives godt i vann med mye næringsstoffer. Lurv vokser ofte på tare og ålegress og om det blir for mye, kan dette kvele disse plantene som under normale forhold ville bidratt til å rense vannet og produsere oksygen. Tidevannsmudderflater og ålegrasenger påvirkes også negativt av dårlige oksygenforhold i bunnsedimentene, som følger av økt mengde organisk materiale på havbunnen. Ålegras med påvekst av lurv i Rafsbotn i Alta, august 2024 (Foto: Ida Dahl-Hansen/Akvaplan-niva)Tilbake til arbeidet som nå skal gjøres i de tre kommunene rundt Oslofjorden. Dersom dere som bor i eller besøker området observerer noen damer med nesen nedi en vannkikkert eller traskende til fots eller med båt over ålegrasenger, så er de altså ute i naturkartleggingens tjeneste. Kristine Hopland Sperre på vei mellom to områder som ble kartlagt i 2024 i Salangen (Foto: Ida Dahl-Hansen/Akvaplan-niva)Ida Dahl-Hansen frakter en gummibåt med utstyr for å undersøke en Ålegraseng i Nordland. (Foto: Kristine Hopland Sperre/Akvaplan-niva)Dersom noen ønsker mer informasjon om naturkartlegging så kan man sjekke ut Artsdatabankens forklaring på Natur i Norge systemet her: https://youtu.be/sIDj-1PFoEs.
