Test av fagsystemet for økologisk tilstand. Erfaringer fra pilotprosjekter for arktisk tundra og arktisk del av Barentshavet

Abstract

Fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand skal danne grunnlaget for samlet, kunn-skapsbasert, vurdering av tilstand i norske hovedøkosystemer. Tre metoder for samlet vur-dering ble anbefalt for videre vurdering av et tidligere Ekspertråd. To av disse er nært be-slektet, og nå samlet til en overordnet metode, slik det nå er to metoder for samlet vurdering som er under nærmere utprøving; Fagpanelprinsippet, inspirert av tilnærmingen for vurde-ring i bl.a IPCC og IPBES, og Indeksprinsippet, som bygger på Naturindeksen og Vannfor-skriftens klassifiseringssystem. I denne rapporten beskrives utvikling og gjennomføring av protokollen for fagpanelprinsippet. Utvikling og gjennomføring av protokoll for indeksprinsip-pet presenteres i en parallell rapport (Nybø et al. 2019). To arbeidsgrupper har utført en pilottest med fagpanelprotokollen for økosystemtypene arktisk tundra og arktisk del av Ba-rentshavet. Intensjonen var at indeksprotokollen skulle prøves ut for abiotiske indikatorer fra de samme økosystemene. Det kunne ikke gjennomføres fordi det ikke var gitt i denne pro-tokollen hvordan skalering, et nødvendig steg i denne tilnærmingen, kunne gjøres for disse indikatorene. Ifølge fagpanelprotokollen gjøres vurderingen av avvik fra god økologisk tilstand av et bredt sammensatt fagpanel bestående av fagpersoner med ekspertise på det aktuelle økosyste-met. Ifølge protokollen beskrives først datagrunnlaget og hvordan indikatorverdier er esti-mert fra dette grunnlaget. Datagrunnlaget for hver indikator vurderes også etter fastsatte kriterier. Deretter beskrives en formalisert forventning om hvordan hver indikator endrer seg som resultat av menneskeskapte drivere i økosystemet. Slike beskrivelser kalles fenome-ner. Fenomenene skal begrunnes med bakgrunn i publisert forskningslitteratur, og det skal vurderes i hvilken grad de forventede endringene kan være biologisk betydelige med hensyn til effekter på økosystemets struktur og funksjon, også det med bakgrunn i litteraturen. Dette danner bakgrunnen for å anslå fenomenenes gyldighet, som er en vurdering av hvor sikre vi er på forbindelsen mellom driver(e) og indikator og betydningen av endringer. Det neste steget er å vurdere, gjennom statistiske analyser av indikatorverdiene, i hvilken grad det er evidens for at de forventede endringene (fenomenene) har inntruffet. Det gjøres så en sam-let vurdering av avvik fra god økologisk tilstand for hver av syv definerte egenskaper ved økosystemene, der det legges vekt på evidens for at fenomenene har inntruffet, fenomene-nes gyldighet og datadekning for hver indikator. Basert på disse syv vurderingene gjøres det en kvalitativ vurdering av samlet avvik fra god økologisk tilstand for økosystemet som helhet. Alle stegene i protokollene dokumenteres for å sikre transparens og etterprøvbarhet. Utprøvingen for arktisk tundra og arktisk del av Barentshavet viser at fagpanelprotokollen lot seg gjennomføre på begge disse, svært ulike, økosystemene. Begge paneler har gjort seg liknende erfaringer med protokollen, og anbefaler liknende justeringer frem mot en ope-rasjonell versjon. Dette indikerer at protokollen er nær ved å kunne operasjonaliseres. På bakgrunn av erfaringene fra pilottesten, og at det i forskningslitteraturen gjennomgående er konkludert med at vurdering av tilstand i komplekse systemer bør gjøres ved hjelp av fagpanel og ikke indekser, anbefales det å basere den videre utviklingen av fagsystemet på fagpanelprotokollen. Videre er det godt dokumentert i forskningslitteraturen at det er grunn-leggende problemer med å tallfeste referanseverdier og grenseverdier for god tilstand i øko-systemer, to sentrale elementer i indeksprotokollen. Det anbefales å gjennomføre en kvali-tetssikring av de metodiske protokollene og gjennomføring av dem ved hjelp av et internasjonalt bredt sammensatt fagfellepanel.