Full tittel: Akvakultur av matfisk av laks, ørret og regnbueørret til forskningsformål
Prosjektleder: Albert Imsland (Akvaplan-niva)
Prosjekteier: Akvaplan-niva
Partnere: Lerøy Aurora
Målsetting: Økt kunnskap om effekter av ulike produksjons- og utsettsstrategier i Nord-Norge
Mer info:
Akvaplan-niva har en akvakulturtillatelse til forskningsmål i samarbeid med Lerøy Aurora på to av selskapets lokaliteter i Troms. I første fase av FoU-arbeidet tilknyttet denne tillatelsen var fokus på postsmolt og effekter av ulike utsettstidspunkt og postsmoltstørrelse. I oktober 2022 fikk Akvaplan-niva en forlengelse av tillatelsen på 780 tonn MTB for en periode på seks år, men med mulighet for forlengelse ved utarbeiding av ny prosjektsplan mot slutten av perioden. Vi har tett dialog med Lerøy Aurura angående ulike problemstillinger som er aktuell for oppdrettsnæringen med tanke på fiskevelferd samt økonomisk og miljømessig bærekraft.
I prosjektet er det fokus på prestasjons- og produksjonsfaktorer hos laksen som velferd, tilvekst, dødelighet og lusestatus, fra settefiskfasen til slakt. For å måle velferden prøvetas fisken på settefiskanlegget og i sjø, for å måle smoltstatus, vannmiljø, gjellehelse, nyreforkalkninger, kjønnsmodning og velferdsscoring i henhold til FISHWELL.
Fase I: Effekter av utsettstidspunkt og postsmoltstørrelse, med tanke på å definere fordeler og ulemper ved ulike strategier, med hensyn på prestasjon, helse og velferd i sjøfase. I veldig grove trekk, fant vi i prosjektet I (2016-2020) at vinterutsett av 250 g postsmolt ga resultater som var jevngode med 80-100 g smolt satt ut i oktober. Det ble også pekt på utfordringer knyttet til RAS-produsert postsmolt som kan føre til redusert helse, velferd og prestasjon: yersiniose, tidlig kjønnsmodning, nefrokalsinose og katarakt.
Fase II: Fokus på helårig utsett av postsmolt under nordnorske forhold (PROLAKS) samt utprøving av nye produksjonskonsepter. Helårs utsett av større smolt (postsmolt) er en produksjonsstrategi som stadig flere oppdrettere satser på. Strategien kan redusere produksjonstiden i sjø, og øke MTB-utnyttelsen. Mer fleksibilitet med tanke på utsettsstørrelse og utsettstidspunkt gir også muligheter for å tilpasse utsett til sesongmessige variasjoner i smittepress (lus og andre sykdomsfremkallende agens), vekstbetingelser og lokalitetsegenskaper. Per i dag er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til hva som er gode produksjonsstrategier for postsmolt i Nord-Norge.