25. november 2025 nyhet
Av Pernilla Carlsson (NIVA) og Lars-Henrik Larsen (Akvaplan-niva)
Avløpsdirektivet fra EU stiller strengere krav til rensing av kloakk. Men visste du at tareskogen, havets barnehage, kan gjøre en stor del av jobben for oss?
Annerledeslandet og kystnasjonen Norge
Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge direktivene som vedtas i EU. Siden vi ikke er EU medlemmer, har vi minimal innflytelse på de direktiver som utstedes og kreves iverksatt. I forholdet til EU, liker en del nordmenn å se på seg selv som annerledeslandet. EU jo heller ikke er en homogen samling av land. Sammenlignet med de fleste EU landene, har Norge en liten befolkning fordelt langs en lang og variert kyst. Det er tareskogen langs kysten som er vårt fokus i denne artikkelen. I tillegg til å binde næringssalter som nitrogen og fosfor, er tareskogen «havets barnehage». Det er her fiskeyngelen vokser opp og finner mat og beskyttelse mot de store fiskene.
Konsekvenser av revidert EU direktivet
Som i flere andre norske kommuner, går kloakkavløpet fra Tromsø kommune rett i sjøen etter det som kalles primærrensing, og som i praksis er filtrering. Så lenge miljøovervåkingen i sjøen har vist rimelig god tilstand, har avløpsdirektivet åpnet for dispensasjon fra krav om mer avansert rensing. Muligheten for å stille lempelige rensekrav med kun primærrensning (mekanisk filtrering) for utslipp til sjø, er fjernet. Det er bra for miljøet.
Tettbebyggelser mellom 2000 og 10 000 personekvivalenter (pe.) med utslipp til sjø, har fra 2027 krav om sekundærrensing av avløp (bakteriell og/eller kjemisk rensing for å fjerne organisk materiale). For tettbebygde områder på mellom 10 000 og 100 000 pe., vil det være en vurdering av vannmassenes tilstand og bruken av den, som avgjør om det er behov for tertiærrensing (fjerning av næringssalter). Det finnes også et fjerde rensetrinn (kvartærrensning) som skal fjerne mikroforurensning som mikroplast og legemiddelrester. I seg selv er dette både gode og høyverdige intensjoner til gavn for miljøet, men med store økonomiske konsekvenser for en kommune.
Tilbake til tareskogen.
Alle som har barn i barnehagen, vet hvor vanskelig hverdagslogistikken kan være når det er underbemanning i barnehagen, og fiskeren eller sykepleieren ikke kommer seg på jobb. Da trengs det gode løsninger for samfunnskritisk yrkesutøvelse. Slik er det også for tareskogen. Den lider for tiden av «underbemanning». Forklaringen er at den kjente grønne kråkebollen, med det imponerende vitenskapelige navnet Strongylocentrotus droebachiensis, har økt eksplosivt i antall. Siden den har tare som favorittmat, har den nedbeitet mange tusen kvadratkilometer av tareskogen langs kysten av Nord-Norge. De store rovfiskene som torsk eller steinbit som har kråkebolle på menyen, er også kraftig «nedbemannet» etter år med hard beskatning og økt selbestand. Hyse kan spise kråkeboller når den er på yngelstadiet, men også hysebestanden er i nedgang. Poenget er, at når det ikke er tareskog, så blir det ingen undervannsbarnehage, altså ingen yngel som er sentral i næringskjeden.
Som om det ikke er nok problemer for havets barnehage, så sliter tareskogen også med arealtilgang. Selve Tromsøya har vokst med 2,1 km2de siste ca. 50 årene. Fra å være omgitt av grunne sjøområder med forskjellige bunntyper, er fyllinger med loddrette sjøfronter etablert mange steder på øya. Dermed blir det mindre areal for tareskogen å vokse på.
Når grunne sjøområder egnet for vekst av tare som skjulested for yngel er fylt igjen, samtidig som Tromsøs befolkning øker, er det et spørsmål om hvor lang tid det tar før vi ikke har god nok miljøtilstand i sjøområdene rundt øya. For mye næringssalter i sjøen gir gode vekstforhold for fintrådige alger, som vokser fort og blokkerer lystilførselen til tareplantene. Da tar tang og tare opp enda mindre næringsstoffer og vi er inne i en negativ spiral.
Ved at muligheten for dispensasjon til kun primærrenset kloakkutslipp til gode sjøresipienter er tatt bort, blir det betydelige fordeler for gjenvekst av tareskogen, både som vannrenser og som fiskebarnehage.
