24. november 2025 nyhet

Eli Børve, Equinor (Tidligere PhD-student/forsker ved Akvaplan-niva)

Stig Falk-Petersen, UiT Norges Arktiske Universitet og Akvaplan-niva

Egg og larver fra gytefeltene for skrei i Vestfjorden tar tidevannsekspressen gjennom sund og streder i Lofotarkipelet til de rike raudåte feltene vest for Lofoten og Vesterålen. Fra Lofot- og Vesterålarkipelet til sokkelkanten mot Norskehavet er det store virvler med enorme mengder raudåte som er føde ikke bare for torskelarver, men de fleste av våre kommersielle fiskearter. Skreilarven følger så strømmen nordover til Troms og Finnmark mens de beiter på raudåta.

Her er den grufulle Kharybis» står det skrevet ved Moskstraumen i «Carta Marina» av Olaus Magnus fra 1539.

Kharybis er et sjøuhyre fra gresk mytologi, som lever rundt en liten klippe med et lite fikentre på toppen. Myten forteller at sjøuhyret grådig suger inn sjøvann tre ganger om dagen, før det spytter det ut igjen og skaper en malstrøm sterk nok til å trekke skip under vann. Skulle du være så uheldig å bli fanget i en slik malstrøm, er du fortapt.

Den beryktede malstrømmen Moskstraumen finner vi ytterst i Lofoten. Denne strømmen med sine kraftige virvler er opphav til mange myter og historier som har skapt frykt blant sjøfarere i alle år.

Her fosser vannet

Virveldannelser: Figurene viser resultater fra modellering av virveldannelser i idealiserte tidevannssund med like lengder (4 km) og ulike bredder (1 km, 4.5 km og 12 km) for ulike tidspunkter i tidevannsfasen. Strømlinjene i figurene viser hvordan strømmen beveger seg på de gitt tidspunktene. De venstre panelene i hver figur indikerer hvordan det blå-sorte vannet fra sør for sundet blir transportert av virvlene og jetstrømmen som dannes mellom. De høyre panelene viser virvlingen (hastighetsskjæret) i strømmen, hvor fargene indikerer hvilken rotasjons retning strømmen har. Rød farge indikerer at strømmen roterer mot klokken og blå at strømmen roterer med klokken. I figuren til høyre (smaleste sundet) blir vannmasser fra sør (blåsvart) fanget i virvlene og jetstrømmen og transportert langt nord og bort fra dragsuget når strømmen snur i løpet av tidevannssyklusen. I det breieste sundet er virvlene for langt fra hverandre til å kunne dytte hverandre bort fra sundet og mye av vannet som kommer fra sør blir med tilbake når strømmen snur.

Mellom Mosken og Lofotodden presses store mengder vann gjennom det relativt grunne sundet hele fire ganger i døgnet, styrt av tidevannet. Annenhver gang strømmer vannet raskt ut av Vestfjorden og annenhver gang inn i Vestfjorden. Og når vannet fosser som verst, dannes disse kraftige malstrømmene eller virvlene som er nedtegnet på Carta Marina.

Virvlene blir til når strømmen øker på gjennom tidevannsyklusen. I midten av sundet fosser vannet relativt uhindret og raskt, og kan komme opp i hastigheter opp mot tre meter per sekund (6 knop). Nært land bremses strømmen nesten helt opp da vanndypet blir grunt, og friksjonen mot sjøbunnen blir stor.

Ut over tidevannsyklusen blir hastighetsforskjellen mellom vannet som strømmer sakte langs fjæra og denne strie strømmen midt i sundet så stor at det rives av virvler langs sidene.

Tidevanns-jeten

I et sund som Moskstraumen (4 – 5 km bred) er avstanden på tvers og da mellom virvlene liten nok til at de vil påvirke hverandre. Virvlene som oppstår på hver sin side av strømmen har motsatt rotasjonsretning og vil starte å dytte på hverandre og bort fra sundet. Mellom disse virvlene vil det oppstå en kraftig «tidevanns-jet», som mater virvlene videre mens de reiser av gårde.

Disse virvlene, som er opphavet til disse mytiske fortellinger og skyldig i båtforlis, er faktisk synlig med det blotte øye.

Larver ut, nytt vann inn

Selv om de kan skape problemer og frykt for sjøfarere, er disse tidevannsstrømmene og spesielt virveldannelsene særdeles viktig for økosystemet i disse nordlige farvann.

Et slikt virvelpar har nemlig egenskapene til å fange sjøvann, som kan inneholde fiskeegg og larver, næringsstoffer, plankton og så videre, og transportere dem fra Vestfjorden, gjennom sund og streder og et godt stykke ut på sokkelen hvor de ikke vil bli dratt tilbake når strømmen snur. For selv om tidevannet går frem og tilbake med samme hastighet, vil disse virvlene i lag med tidevanns-jeten føre til en netto utveksling av vannmasser og transport av for eksempel torskeegg og larver mellom Vestfjorden og sokkelen.

Fulgte virtuelle egg

I en doktorgradsoppgave fra UiO og Akvaplan-niva, forsøkte vi å se på hvor attraktiv og viktig tidevannsekspressene gjennom sundene er for transporten av torskeegg og larver ut av Vestfjorden.

I studien simulerte vi havet og strømmene rundt Lofoten og Vesterålen både med og uten tidevann for å se om det var forskjeller i transportrutene til egg og larver. Her slapp vi virtuelle egg ut utenfor Henningsvær og beregnet mengden som fulgte den norske kyststrømmen rundt Røst, og tidevannsekspressene gjennom Røsthavet, Moskstraumen, Nappstraumen, Gimsøystraumen, Raftsundet og Tjeldsundet. Som det vises klart på figuren når partiklene (egg og torskelarver) hurtigere frem til de rike forekomstene av raudåte på sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen når vi legger til tidevannskreftene i modellen.

Eggtransporten: Figuren viser transportrutene til de virtuelle eggene som ble sluppet ut ved Henningsvær. Dess mørkere rød farge dess høyere andel av eggene ble transportert gjennom området. I venstre panel vises transporten av egg i løpet av henholdsvis 21 dagers drifte og 28 dagers drift (øvre og nedre panel). I høyre panel vises transporter når tidevann ble ekskludert fra simuleringene.

Som pusten din

Mekanismen som fører til tidevannstransporten gjennom sundene kalles tidevannspumping og kan sammenlignes med det som skjer når du puster.

For har du noen gang tenkt over at selv om vi puster inn og ut samme mengde luft, puster vi ikke inn den samme luften som vi nettopp pustet ut? Det som skjer er at når vi puster ut så blåser vi den CO2-rike luften langt bort fra munnen, som en liten tidevanns-jet.

Mens når vi så puster inn, drar vi inn like mye, men oksygenrik, luft fra alle retninger i et område like rundt munnen hvor det er lite igjen av den CO2-rike luften. På den måten bytter vi ut luften vi puster inn og unngår kvelning.

Den effektive pumpa

Hvor effektiv denne tidevannspumpingen er, er avhengig av lengde og bredde på sundet.

Er sundet smalt ved utgangen, vil slike virvelpar dannes raskt og transportere vannmasser langt av gårde.

Jo bredere sundet er, jo mer vann kan transporteres bort, men dess kortere klarer virvlene å strømme unna før strømmen snur. Og blir sundet for bredt, vil man ikke få effekten av tidevannspumping. Moskstraumen, som er ganske grunn i tillegg til å ikke være altfor bred, viser seg å være en slik effektiv tidevannspumpe.

Hell, lykke og fysikkens lover

Denne transport-mekanismen, tidevannspumpingen fra Vestfjorden og ut på sokkelen, er faktisk mest sannsynlig essensiell i livsløpet til skreien, en av våre økonomisk viktigste fiskearter i norsk fiskeri. For selv om skreien gyter langs den nordnorske kysten vår, og da spesielt i områdene rundt Lofoten og Vesterålen med Vestfjorden som hoved-gyteområdet, vokser ikke skrei-yngelen opp her. Skreiyngelen må stole på hell og lykke og naturens fysiske lover for å komme seg hjem til oppvekstområdene i Barentshavet.

Ut til hovedveien

Ute på sokkelen venter den velkjente transportruten ‘den norske kyststrømmen’, som har en relativ direkte rute nordøstover og inn i Barentshavet.

Men ruten(e) vestover fra gyteområdene inne i Vestfjorden og ut til kyststrømmen er noe mer usikre. Her er det muligheter for halsbrekkende virveltur med tidevannsekspressene gjennom sundene i Lofoten eller en roligere naturskjønn rute med en indre gren av kyststrømmen som sirkulerer Vestfjorden og strømmer ut på sokkelen igjen sør for Røst.

De populære rutene

Jetstrømmen: Figuren viser satellittbilder av Moskstraumen. Til venstre viser pilen at strømmen går utover og det dannes en hastighetsfront. Til høyre viser pilen at strømmer innover og det dannes to virvler (dipole). En ser også tydelig den hurtige jetstrømmen. (Foto: Meteorologisk institutt)

I tillegg til Moskstraumen fant vi at tidevannspumping også foregår i Nappstraumen og Gimsøystraumen. Disse transportrutene, hvor tidevannet pumper vannmasser ut av Vestfjorden to ganger om dager, viser seg å være veldig effektive.

Faktisk viste studien at uten tidevann til stede fulgte nesten alle torskeeggene (9 av 10) den «saktegående», men naturskjønne, kyststrømgrenen rundt Røst ut av Vestfjorden, mens i den realistiske modellen med tidevann fulgte «bare» omkring 6 av 10 egg denne ruten. Mens nesten 3 av 10 tok sjansen på den noe mer spennende tidevannsekspressen Moskstraumen, og en større andel av eggene ble transportert ut gjennom Røsthavet, Nappstraumen og Gimsøystraumen når man inkluderte tidevannet.

Snarveien

Eggene og larvene som tok snarveien via tidevannsekspressene, så også ut til å raskere komme seg ut på sokkelen utenfor Lofot- og Vesterålsarkipelet med sine store konsentrasjoner av favorittmaten, raudåte.

I tillegg så man at den generelle transporten av egg og larver fra Vestfjorden og ut på sokkelen økte med 10 prosent når tidevann var inkludert i simuleringene.

Studien konkluderer med at tidevannstransport, med tidevannspumping i førersetet er viktig for transport av mellom annet torskeegg og larver mellom Vestfjorden og Den norske kyststrømmen på sokkelen nordover.