9. desember 2024 nyhet
Av Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva
I tillegg til sjømatproduksjon så planlegges det for at norske havområder også skal levere elektrisk energi. Ikke fra vannet direkte, men fra vindturbiner som henter bevegelsesenergi fra atmosfæren og omgjør den til elektrisitet.
Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) la nylig frem sin strategiske konsekvensutredning for åpning av tre områder i Nordsjøen for havvind. Utredningen omhandler områdene, Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F (Figur 1). NVE skal i løpet av 2025 levere tilsvarende vurderinger for ytterligere 17 havområder, lokalisert fra Barentshavet i nord til den sørlige Nordsjøen (Figur 1). For hvert område vurderes virkningene av å etablere enten bunnfaste vindturbiner, som står direkte på sjøbunnen, eller flytende teknologi der selve vindturbinene er plassert oppå et flytelegeme som er ankret opp med tre til seks anker. Både flytende og bunnfaste havvindturbiner, vil bli en helt ny aktivitet i Norske havområder, mens flere av våre naboland allerede har etablert flere havvindparker, hovedsakelig med bunnfaste installasjoner.
Figur 1 Tjue havområder som vurderes for mulig åpning for havvind. Utredningen for områdene Sørvest F, Vestavind B og Vestavind F er nylig lagt frem av NVE, mens vurderinger for de øvrige 17 områdene kommer i 2025 (Kart: NVE).
I norske havområder er det i dag etablert ett offshore havvindprosjekt. Det er Equinor sitt Hywind Tampen anlegg i Nordsjøen, som leverer vindkraft til petroleumsinstallasjonene i Statfjord – Snorre området. Videre er det etablert et testsenter for utprøving av flytende havvind (Marin Energi Testsenter) utenfor Karmøy i Rogaland. Her er det flere leverandører av teknologi som tester ut ulike typer og design av turbiner (Figur 2). Dersom ambisjonene til regjering og Storting blir realisert, så er Hywind Tampen og turbinene som testes ut ved Karmøy bare begynnelsen på en omfattende satsing på havvind i Norge.
I dager med kuling og storm kan en lett få en oppfatning av at det er mer enn nok av vind. Men flere studier har nå vist at det oppstår en såkalt vake “bak” turbinene på grunn av at de bremser vinden og fjerner bevegelsesenergi fra luften. Denne endringen kan også påvirke havstrømmene og dermed næringstilførsel til marine organismer.
Havvind er en av flere løsninger for fremtidig, utslippsfri energiforsyning. Turbinene må kobles sammen og det må etableres kabler som fører strømmen til land, eller til andre mottakere av strømmen, f.eks. offshore petroleumsinstallasjoner. Nylig lærte jeg at en meter kobberkabel av de dimensjoner som benyttes for tilkobling av havvindinstallasjoner vil kreve utvinning, knusing og prosessering av 15 tonn kobberholdig malm.
Havvind vil, ifølge studiene som ligger til grunn for den strategiske utredningen, kunne medføre en rekke påvirkninger på dyre- og plantelivet i havet. Og selv om de 20 havområdene som NVE har/skal utrede er valgt ut med tanke på minst mulig konflikt med fiskerivirksomhet, så vil havvind utgjøre en ulempe for praktisk fiskeri. En mer positiv konsekvens kan være at havvindinstallasjonene fungerer som et kunstig rev og skjule- og oppvekstområde for marine dyr. På den annen side så vil installasjonene også kunne gi fremmede eller introduserte organismer, som ellers ikke kan finne "fotfeste" i et havområde, en mulighet for å etablere seg og bruke området som springbrett for videre utbredelse. For fugl er det altoverskyggende problemet knyttet til fysisk kollisjon med rotorblader i bevegelse, mens bunnfaunaen blir påvirket av fysiske inngrep på havbunnen, enten det er turbinfundament, ankre eller kabler.
Om man vurderer at havvind har flere positive effekter enn negative så vil det kanskje i en ikke så fjern fremtid bli like vanlig å lade el-skøyta direkte fra en havvindmølle i påvente av å hale linebruket, som det er å lade en el-bil ved husveggen hjemme. Med det så hadde vi iallfall kommet et godt stykke i riktig retning med tanke på å redusere fiskeflåtens klimagassutslipp.
Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.
