1. mai 2024 nyhet
Menneskelig aktivitet i norske fjord- og havområder påvirker marin flora og fauna og myndighetene behøver solid kunnskap for å igangsette tiltak. For forskningsmiljøene så er det imidlertid ressurskrevende å samle inn havdata. Derfor tar de nå i bruk innovative og mer kostnadseffektive overvåkingsmetoder.
Vår avdelingsdirektør for MILJØ, Anita Evenset, uttaler følgende om menneskelige aktiviteter som har innvirkning på marine økosystemer:
– Det er den samlede effekten fra båtliv, fiskeri, akvakultur, energi og gruvedrift som vi er bekymret for. Spesielt i kystnære strøk ser vi en betydelig belastning og vi er bekymret for den samlede effekten fra ulike aktiviteter og menneskeskapte klimaendringer, forklarer hun.
Ikke for sent å gjøre noe
Evenset er glad for at det fra politisk hold er truffet mange vedtak om tiltak, ikke minst knyttet til utslipp av miljøgifter:
– Der har det kommet en del forbud som gjør at situasjonen er bedret med tanke på miljøgifter. I tillegg til politisk vilje så er folkelig samfunnsengasjement viktig i miljøarbeid. Et godt eksempel her er plastforsøpling hvor befolkningen har engasjert seg. Vi forskere bidrar med kunnskap om hvordan ulike utslipp og næringsetableringer påvirker økosystemene. Vi dokumentere mulige effekter og foreslår tiltak. Dette kan dreie seg om råd for utslippsrensing og råd som fører til at skadelige kjemikalier erstattes av mer nedbrytbare substanser.
Merkantilt-akademisk samarbeid
Om den organiske belastningen fra akvakultur fra fôr-rester og avføring så forteller Evenset at denne effekten er reversibel:
– Det vil si at økosystemene kan restitueres dersom belastningen fjernes. Forskningsmiljøene kan bidra med forslag til områder som er egnet for etablering av en akvakulturlokalitet med tanke på miljøbelastning. En kilde til bekymring er tilgang på areal i våre kyst- og havområder. En mer optimal utnyttelse av arealene, for eksempel ved at flere næringer opererer sammen i et område, kan bidra til at vi ivaretar mer natur, mener avdelingsdirektøren.
– På Akvaplan-niva så jobber vi for økt beskyttelse av viktige naturverdier og vi samarbeider tett med næringsaktører. Det er svært viktig at akademia og næringsliv jobber sammen for å løse utfordringene. Skal vi i forskningsmiljøene forstå utfordringene der ute, så må vi tilegne oss kunnskap om hvordan ulike næringer opererer. Da oppnår vi best situasjonsforståelse og kan identifisere de beste løsningene.
Autonome forskningsfartøy
For å kunne vurdere effekter på marine økosystemer av fra klimaendringer og havnæringer så trenger forskerne store mengder data. Slike havdata har tradisjonelt blitt samlet inn med forskningsskip. Dette er imidlertid kostbare operasjoner og datatilfanget blir ofte for spredt.
– Med begrensede midler så får vi ofte bare utforsket et lite område før skipet må gjøre vendereis. Derfor har vi tatt i bruk autonome, altså selvkjørende, fartøy. Disse drives av naturlige krefter, som bølger og vind, er lite energikrevende og innebærer minimalt utslipp av CO2. De fartøyene som kun opererer på overflaten, er ofte utstyrt med solcellepaneler som gir energi til drift av instrumenter ombord.
– Vi bruker disse fartøyene til å samle inn data om det fysiske og biologiske miljøet i havet. Tidligere var sensorene store og energikrevende. Nå er de mindre og mer energieffektive, og fartøyene kan være ute på havet i månedsvis og dekke store områder. Dette gir oss en bedre forståelse av økosystemene og hvordan de påvirkes. De autonome farkostene vil aldri helt kunne erstatte forskningsskip, men de bidrar til økt dekningsgrad i rom og tid, forklarer Evenset.
– Utviklingen av kunstig intelligens gjør det også enklere å analysere de store datamengdene som vi samler inn. I fremtiden er det sentralt at vi videreutvikler vår evne til å håndtere "big data". Både myndigheter og næringsliv vil ha behov for solid havkunnskap i forbindelse med det grønne skiftet, avslutter hun.
Intervjuet har tidligere vært publisert i kampanjen Fremtidens Havrom (Mediaplanet) som ble distribuert gjennom Aftenposten.
