5. januar 2024 nyhet
Av Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva
Næringssalter er små kjemiske byggesteiner som utgjør grunnlaget for alt liv i havet. De er oppløst i vannet og dermed ikke synlige. Næringssaltene bygges inn i bl.a. planteplankton, som spises av dyreplankton som igjen er mat for fiskeyngel.
Alle planter trenger sollys for å kunne foreta fotosyntese, som er den prosessen som gjør at planter vokser og gror. Fotosyntesen foregår i det grønne klorofyllet som finnes i plantenes celler. Dette gjelder både landplanter og plantene i havet. Plantene i havet består av planteplankton som er mikroskopiske alger som er så små at de svever fritt i vannet, og makroalger, det vil si tang og tare som vokser i strandsonen. Sollys er ujevnt fordelt over året, og om vinteren er det for lite lys til fotosyntese, og plantene er i en hviletilstand. Det er færre planktonalger om vinteren enn om sommeren, og vannet i sjøen er derfor klarere om vinteren.
Plantene trenger mer enn sollys. På samme måte som vi tilfører gjødsel til kjøkkenhagen, så trenger også plantene i havet næringssalter. De viktigste næringssaltene er kjemiske forbindelser som inneholder nitrogen (N) og fosfor (P). I tillegg er silikat, som inneholder silisium (Si), viktig for planktonalger i gruppen kiselalger (bilde 1). De bruker silikat til å bygge opp sine delikate, små skall. Silikat finnes overalt i vannmiljøet, og tilføres hele tiden fra utvasking av jordsmonn.
Bilde 1: Porosira glacialis (Foto: Eva Leu/Akvaplan-niva)
Bilde 2: kjedeformet koloni av kiselalger. De to individene øverst i kjeden er mindre enn de øvrige fordi de har nylig delt seg (Foto: Hege Hansen)
Det er flere kilder til nitrogen i sjøvann. Ammonium, nitritt og nitrat er noen av molekylene som inneholder Nitrogen. Ammonium og nitritt oksideres til nitrat (molekyl med ett nitrogen-atom bunnet til tre oksygenatomer, NO3-). Det menes oftest nitrat når en omtaler nitrogenholdige plantenæringsalter i sjøen. Nitritt forekommer i kloakk, og kommer fra nedbrytning av aminosyrer, som igjen er rester fra proteiner som vi har spist. Fosforholdige forbindelser, fosfat, tilføres sjøen hovedsakelig fra kloakk og gjødsel, og forekommer også naturlig i sjøvann.
Næringssaltenes rolle
Næringssalter bygges inn i plantevev, og er en del av naturens kretsløp. De er viktige byggesteiner i alle levende organismer. Om vinteren er det liten eller ingen plantevekst, og mengden av næringssalter i sjøvannet øker. Dette på grunn av tilførsler fra nedbrytning av organisk materiale i sjøen, utvasking fra land og lavt forbruk. Men både de få planktonalgene og makroalgene er klare til å begynne fotosyntesen straks det første lyset kommer tilbake etter vintermørket. Planktonalger forekommer enten solitære (enkeltindivid) eller i kolonier/kjeder, se bilde 2. De konkurrerer med makroalger om både næringssalter og lys (Bilde 3).
Bilde 3: Makroalger (Foto: Erling Svensen).
Våren er en gunstig tid for sjøens planter, det er mye næringssalter og solen kommer tilbake. Her blir det fest, og samtidig konkurranse om næringssaltene mellom de små planktonalger og de store makroalgene. Om våren kan makroalgene vokse flere centimeter pr dag, og planktonalger kan vokse og dele seg flere ganger på ett døgn. Vi kan se planktonets våroppblomstring ved at vannet blir mindre klart på grunn av høye algekonsentrasjoner. Når vannet blir uklart på grunn av plankton, vil det trenge mindre lys ned til sjøbunnen der makroalgene sitter fast. På denne måten kan planktonalgene utkonkurrere de fastsittende algene ved å begrense mengden lys. Interessant nok betyr temperaturen lite eller ingenting for planktonets våroppblomstring.
Om sommeren er det sollys hele døgnet i Nord-Norge, og algene bruker opp de naturlige lagrene av næringssalter i de øvre vannlagene. Planktonalgene må nå prøve å snappe til seg hvert eneste næringssaltmolekyl som de kan få tak i. Siden de naturlige lagrene av næringssalter blir betydelig redusert , så vil mange planktonalger ikke finne tilstrekkelig med næring og sulte i hjel. Det er om det ikke skjer en stadig tilførsel fra eksempelvis kloakk. Da vil algene få mer mat og kunne fortsette sin vekst. Vi vil altså kunne merke at det er et overskudd av næringssalter ved at vannet blir uklart i løpet av sommer og tidlig høst. Miljøovervåkning er derfor viktig.
Næringssalter som miljøindikator
Både sommer og vinter er vannets konsentrasjon av næringssalter en indikator på miljøtilstand. Det er høyest næringssaltverdier om vinteren, og lavest om sommeren. En annen indikator som benyttes i miljøovervåking, er mengden av klorofyll i vannprøver. Denne konsentrasjonen er et mål på mengden alger i vannet, jo mer klorofyll, jo mer planktonalger.
I havområder med liten eller ingen menneskeskapt tilførsel, vil konsentrasjoner av næringssalter og klorofyll variere motsatt hverandre – mye næringssalter når det er lite klorofyll, og lite næringssalter når det er mye klorofyll.
Oppsummert kan vi si at selv om ingen har sett næringssaltene, har de viktig betydning for livet i havet og er nyttige som verktøy for overvåking av miljøtilstanden.
Artikkelen har også vært publisert i Fiskeribladet.