23. august 2022 nyhet

Forskerne klør seg nå i hodet over hvorfor de om våren finner så få hoppekreps sør for polarfronten, men mange nord for fronten.

Den polare fronten

Ved den polare fronten møtes det atlantiske vannet i Barentshavet det polare vannet fra Polhavet. Det er så stor forskjell på vannet på hver side at forskerne kan måle hvor de passerer fronten. Det atlantiske vannet er saltere og har høyere tetthet enn det polare vannet. Det er så stor forskjell at det ser ut som en skrå vegg på måleapparatene til forskerne. Vi vet veldig lite om hvordan livet her fungerer. Det skal forskerne i PolarFront finne mer ut om. De lurer for eksempel på om planktonet kan sveve over fronten, eller holdes de på hver side fordi det fungerer som en barriere?

Hoppekreps (også kalt åte) er viktig mat for fisk og dyr i havet. I prosjektet PolarFront forsker de på livet ved den mystiske Polarfronten i Barentshavet. De prøver å finne ut hvordan økosystemet her fungerer. Og de undersøker alt mellom små bakterier til de største hvalene. De har nettopp vært på vårtokt, for å se hvordan livet rundt Polarfronten fungerer på våren. Senere skal de også på høst og vintertokt.

– Vi vet at området her er følsomme for endringer, men vi vet ikke på hvilke måter eller hvor mye det tåler, sier forsker Malin Daase.

Forskerne lurer også på om vannskillet i den polare fronten fungerer som en vegg som skiller livet på hver side av fronten fra hverandre. En av tingene de forsker på er dyreplankton, som for eksempel er hoppekreps og krill. De er mat for større fisk som lodde, sild og polartorsk og er derfor en viktig del av økosystemet. De leter etter dyreplankton for å vite hvor mye mat det er til fiskene i Barentshavet. Det gjør de med å bruke ulike planktonhåver og ekkolodd.

Prosjektleder for PolarFront prosjektet, Paul Renaud, Akvaplan-niva monterer planktonnett på forskningscruise. (Foto: Frida Cnossen, Akvaplan-niva)

Hverken forskerne eller lodda finner hoppekrepsen

– Vi finner veldig få hoppekreps sør for Polarfronten, sier Daase.

Daase og kollegaene har vært ved den polare fronten med forskningsfartøyet Helmer Hanssen. De er overrasket over hvor lite hoppekreps de finner sør for den polare fronten. Og dette er ikke fordi de har for lite mat. De har nemlig funnet ut at det er masse alger her og disse algene er hovedmaten til hoppekrepsen. Spesielt om våren er det viktig at hoppekreps utnytter algeblomstringen. Vekstsesongen for algene er kort så langt nord, og hoppekrepsene trenger all maten de kan få slik at de kan lage egg og utvikle seg.

De har også trålet for å se på hvor mye fisk det er. Og de får masse lodde, men de har tomme mager. Så loddene har heller ikke funnet hoppekrepsene.

– Enten har loddene spist opp hoppekrepsene for en stund siden, eller så har ikke eggene til hoppekrepsen klekket enda, sier Daase.

Daase forteller at selv om de ikke blir spist, så overlever ikke mange hoppekreps vinteren. Det er fordi de ikke har nok mat og energireserver til å overleve den lange vinteren. En ting som må skje for at det skal bli flere hoppekrepser er at de må reprodusere seg. Nå om våren er tidspunktet de må lage egg.

Studenten Torkel Granaas har gjort eksperimenter med hoppekreps om bord for å se om de lager egg. Da teller han hvor mange egg en hunn har laget på 24 timer.

– Mange av hoppekrepsene har full produksjon av egg nå. Så grunnen til at det er få hoppekreps nå er sannsynligvis at de ikke har klekket enda, sier Granaas.

Hoppekrepsen har en litt morsom måte å reprodusere seg på. På vinteren gir hannen sæden over til hunnen som bærer den i kroppen i lang tid før hun lager egg. Når eggene «legges» i havet passerer eggene sæden inni hunnen og eggene blir befruktet. Eggene flyter så rundt i havet til de klekkes og blir nye hoppekreps.

I tillegg til at hoppekrepsene lager egg ved polarfront må det også komme «påfyll» av hoppekreps fra sør. De blir transportert hit med vannstrømmene fra det norske havet.

– En ting vi prøver å finne ut er om dyreplankton vi finner langs fronten ble produsert her, eller om økosystemet er avhengig av at dyrene transporteres opp hit fra sør, sier Daase.

Hun sier at en av grunnene til at de finner så lite dyreplankton rett etter vinteren kan være at det enda ikke har kommet påfyll fra lengre sør.

Er hoppekrepsen nord for Polarfronten mer våryr?

– Vi finner mye flere og større typer hoppekreps nord for Polarfronten, sier Daase.

Det er mange typer hoppekreps. En type du kanskje har hørt om før er Raudåta. Rundt den polare fronter er det tre arter av åte: raudåte som er tilpasset forholdene i Atlantiske vann og 2 typer av ishavsåter som lever nord for den polare fronten. Ishavsåtene er bedre tilpasset til forholdene i det polare vannet.

– De typene hoppekreps vi finner i det polare vannet er mye større enn de vi finner i det atlantiske vannet, sier Daase.

Hoppekrepsen i det polare vannet er større for det gir dem bedre mulighet til å overleve. De må lagre mer fett i kroppen for å tåle at det blir lite algevekst i lang tid. For eksempel hvis isen smelter senere om våren. Da vil det ikke være mye alger å spise av og hoppekrepsen må klare seg med lite mat. Daase sier at grunnen til at de finner mye flere hoppekreps nord for Polarfronten kan være at de arktiske artene er bedre tilpasset å overleve en lang vinter og klarer seg bedre en raudåte sør for polarfronten.

Nå på våren har forskerne funnet ut at hoppekrepsen har nok mat på begge sider av Polarfronten. De spiser alger som er rik på omega-3 fettsyrer. Hoppekrepsene fettsyrene til å lagre fettreserver i en fett-sekk inni seg.

– Se så feit og fin den er, sier Daase.

Når forsker Daase sier at de er feite mener hun at hoppekrepsen mye fett i seg. Det betyr at disse hoppekrepsene klart seg bra på våren og kan lage egg. Fisk som lodde og sild spiser hoppekrepsen og lagrer fettet fra dem i kroppen. Det er det som gjør feit fisk sunt for oss mennesker.

Om PolarFront prosjektet:

• Finansiert av Forskningsrådet.
• Skal vare til 2024.
• Samarbeidsprosjekt mellom Akvaplan-niva, som leder prosjektet, UiT Norges arktiske universitet, Norsk polarinstitutt, The Scottish Association for Marine Science, Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences og Memorial University of Newfoundland.

Energiselskapene Equinor og ConocoPhillips er partnere.

Saken er skrevet av Sunniva Katharina Thode og har vært publisert på forskning.no: https://forskning.no/arktis-ha...