English

Sterk strømmotstand i rognkjeksen

Rognkjeksforsøk (Foto: Nofima)

Sterk strømmotstand i rognkjeksen

Rognkjeksforsøk (Foto: Nofima)

18. juni 2021 nyhet

Det går helt greit å bedøve laks, sei, piggvar, kveite og ål med strøm. Men i den lille rensefisken rognkjeks er det mer motstand.

Kravene til dyrevelferd er like strenge for rensefisk som for andre dyr. Også rognkjeksen skal bedøves raskt og smertefritt slik at den er bevisstløs før avliving. Forskerne jobber derfor for å finne fram til metoder som gjør det mulig.

Mengde strøm og eksponeringstid

I prosjektet «Elektrisk bedøving av rensefisk med strøm på slakteri» har seniorforsker Bjørn Roth i Nofima og hans kollega Atle Foss i Akvaplan-niva testet ut ulik mengde strøm og eksponeringstid for avliving av fisk før utkast. Prosjektet dreier seg om fisk til utkast, altså den som ikke skal til videre produksjon, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

  • Vi konkluderer at 220 volt, 50 hertz vekselstrøm i kombinasjon med rask avliving er en effektiv og skånsom bedøvelse og avlivingsmetode for utkastfisk på slakteri, sier Bjørn Roth.
  • Ettersom rognkjeks har et knudrete skinn med utstikkende forbeininger, vil elektrodene får dårlig kontakt og gi gnistdannelser, forklarer Bjørn Roth.
  • Imidlertid oppstår det et problem når rensefisk eller andre arter kommer inn i systemet til slakterier. For slakterier som bruker slagmaskiner vil ikke smålaks, rensefisk eller andre arter passe inn i selve slagmaskinen. Likeledes gjelder dette for systemer som bruker elbedøving for laks, forklarer forskeren.

Knudrete skinn

Forklaringen på hvorfor rognkjeks ikke lar seg like lett bedøve som annen fisk i oppdrettsanlegg, ligger i det faktum at den har høy kontaktmotstand. Det i kombinasjon med rensefiskens impedans – vekselstrømmotstand – gjør at den krever spesialbehandling sammenlignet med andre fisker når den skal bedøves og avlives på en mest mulig skånsom måte.

Tørrbedøvere som bruker vekselstrøm og likestrøm – også kjent som AC+DC – vil fungere fint for å bedøve de fleste undersøkte oppdrettsarter og hvitfisk, men altså ikke for rognkjeks som har høy kontaktmotstand på grunn av hudens oppbygging. Det som på fagspråket kalles morfologi.

Det vil ikke være forenlig med god fiskevelferd.

Tilpasninger

I dag er det i prinsippet tre metoder som benyttes for bedøvelse og avliving av fisk; 1) slag, 2) strøm eller 3) overdose med anestesimidler. Ettersom som anestesimidler hindrer videre bruk av fisken som mat, er det behov for å kunne avlive fisk skånsomt med strøm i kombinasjon med kvern.

For bedøvelse og avliving av oppdrettslaks brukes det i all hovedsak elektriske bedøvere eller slagmaskiner i kombinasjon med bløgging. Felles for begge metoder er at de kan frembringe bevisstløshet innen 0,5-1 sekund. Dette er i all hovedsak automatiserte systemer bygget for ørret og laks, spesielt slagmaskiner som har en viss størrelsesavhengighet.

Dette medfører at rensefisk og annen avkastfisk er avhengig av et system hvor fisken sorteres ut gjennom silekasser og/eller manuelt etter pumping. Dette er arbeids- og tidkrevende og bidrar ikke til god dyrevelferd. Forskerne jobber derfor med å finne et system som automatiserer bedøving og avliving også av småfisk og rensefisk.

  • Spenninger mellom 120-220 volt ble under forsøkene i slakteriet vurdert med eksponeringstider på 3-9 sekunder. Tilpasninger med hensyn til innmating av fisk i maskinen sikret at enkeltfisk av en viss størrelse ble forsvarlig eksponert for elektrisk strøm for å sikre en effektiv bedøvelse før avliving ved kvern, sier Bjørn Roth.

  • Av samtlige fisk vurdert var ingen ved bevissthet før kverning, legger forskeren til.
  • Av flere hundre observerte fisk under kontinuerlig bruk mot kvern, var det ikke tegn til liv hos noen arter. Umiddelbart etter fisken kom ut av el-bedøveren datt den ned i kvernen. Under prosessen ble kvernen aldri overbelastet, slik at all fisk ble hurtig avlivet bare sekunder etter bedøving, sier Bjørn Roth.

Godt grunnlag

Gjennom en produksjonsdag i et kommersielt lakseslakteri, ble det observert variasjon av størrelser, mengde fisk og arter som ga forskerne et godt grunnlag for å vurdere systemet som helhet.

Etter å ha vurdert 50 rognkjeks, ble hastigheten til båndet skrudd opp slik at eksponeringstiden ble reduserte til cirka 3-5 sekunder. Da var samtlige arter sei, rognkjeks og laks tilstrekkelig bedøvet etter endt strømeksponering.

Dette er en sak fra Nofima, av Anne-May Johansen: https://nofima.no/nyhet/2021/0...