16. oktober 2020 nyhet
Akvaplan-niva har nylig avsluttet et FHF finansiert prosjekt på skottelus hvor formålet har vært å kartlegge kunnskaps- og erfaringsgrunnlag om skottelus i lakseoppdrett samt å prioritere videre forskningsbehov. I denne artikkelen forsøker vi å systematisere eksisterende kunnskap om bruk av rognkjeks mot skottelus med det formålet å kunne avdekke eventuelt sammenheng mellom bruk av rensefisk og forekomst av skottelus (Artikkelen har tidligere vært publisert i Norsk Fiskeoppdrett).
Albert K. D. Imsland, Mette Remen, Kjetil Sagerup, Karin Bloch-Hansen: Akvaplan-niva. Willy Hemmingsen: Universitetet i Tromsø. Elisabeth Ann Myklebust: Cemaq, Finnmark. Remi Mathisen: Nordlaks. Patrick Reynolds: GIFAS.
Skottelus på laks i oppdrett er et økende problem, spesielt i de nordlige delene av landet. Skottelus skiller seg fra lakselus både når det gjelder morfologi, adferd og påslagsmønster, og det er derfor ikke gitt attiltak som brukes mot lakselus er like effektive mot skottelus. I motsetning til lakselus finnes skottelus også på en rekke andre fiskearter enn laks (Kabata, 1979). Skottelus anses som mye bedre svømmer enn lakselus og det er vist at voksne skottelus har evne til å re-smitte andre arter av fisk hvis den blir fjernet fra den opprinnelige verten (Øines mfl. 2006). Voksne skottelus kan derfor smitte fra arter som rognkjeks eller sei, noe som er en plausibel forklaring til observasjonene av raske økninger av skottelus hos laks. Studier på villfisk langs kysten av Norge viste at skottelus ble funnet på 27 av 52 arter studert og som regel med høyere mengde om høsten (Heuch mfl.,2007). Studien viste også at vill rognkjeks er en foretrekt vert, etterfulgt av torskefisk og flatfisk (rødspette). Voksne stadier av skottelus er mindre enn voksne lakselus (Piasecki, 1996), og spesielt hunnene er betydelig mindre enn den voksne laksehunnlusa.
Rognkjeks brukes nå i utstrakt grad for biologisk avlusing i Nordland, Troms og Finnmark (Imsland mfl., 2018), men til nå er kunnskap om effekt av rognkjeks på forekomst av skottelus fragmentert og det foreligger ikke enhetlige retningslinjer om bruk av rognkjeks mot skottelus. Akvaplan-niva har, sammen med sine samarbeidspartnere, gjennom en årrekke gjennomført flere små- og stor-skala studier om bruk av rognkjeks som biologisk avluser på laks. I disse forsøkene er det blitt fokusert på vanlig lakselus, mens det har også vært samlet inn data om skottelus. I følgende artikkel vil vi sammenfatte kunnskapen basert på disse forsøkene.
Forsøk 1. Ulik innblanding av rognkjeks: effekt på forekomst av skottelus
Metode
For å vurdere hvor effektivt rognkjeks beiter skottelus fra atlantisk laks ble seks småskala merder (5×5×5m) hver tilsatt 120 laks med en gjennomsnittlig vekt på 619 g.To av merdene ble ytterligere fylt med 12 rognkjeks (10% tetthet) og to merder med 18 rognkjeks (15% tetthet) som hadde en gjennomsnittlig vekt på 54 g.To merder uten rognkjeks fungerte som kontroll.
Ved oppstart av forsøket ble det foretatt en luseelling når fisken ble overført til merdene, samt at det ble telt lus på 30 fisk hver 14 dag gjennom hele forsøksperioden. Eventuelle lus i bedøvelsesbeholderen ble også registrert.
Resultater/diskusjon
Ved dag 38 hadde laks i merdene med 15% rognkjeks signifikant mindre antall av skottelus pr laks sammenlignet med både kontroll-gruppen og 10 % rognkjeks gruppen (Figur 1. ,P<0.05) Tilsvarende trend ble sett på dag 54 der laks i 15% rognkjeks gruppen hadde signifikant mindre skottelus sammenlignet med kontrollgruppen. 15% innblanding av rognkjeks resulterte i 40-50 % mindre skottelus på laks, sammenlignet med kontrollgruppen.Tilsvarende trender er funnet for vanlig lakselus (Imsland mfl., 2014a) der lakselus ble aktivt beitet på, noe som resulterte i lavere gjennomsnittlig antall av lakselus pr. fisk av bevegelige stadier og kjønnsmodne hunner når rognkjeks var tilstede i merdene.
