15. mai 2020 nyhet

For ganske nøyaktig ett år siden så ble mine kollegaer ved Akvaplan-niva plutselig veldig travle. Det kom inn meldinger om massedød av oppdrettslaks i nordre Nordland og Sør-Troms. Våre feltarbeidere var ute på prøvetaking nesten døgnkontinuerlig. Oseanografene våre fikk også hendene fulle da de ble satt til å modellere sannsynlig spredning av algen langs kysten. Det var en svært dramatisk situasjon for våre gode samarbeidspartnere i oppdrettsnæringen. Vi krysser fingrene for at dette ikke skal gjenta seg, samtidig så spør vi oss om vi er beredt dersom situasjonen skulle oppstå på nytt?

Slo til i 1988

1988 var årstallet for den første algeoppblomstringen som tok livet av oppdrettsfisk i Norge. Den gang var det snakk om algen Prymnesium polylepis (før Chrysochromulina polylepis) og det var oppdrettere på Sørlandet og i Rogaland som ble rammet av giftige alger. Algen førte også til død villfisk, bunnflora og bunnfauna ned til 15 meters dyp. Dette var en ekstraordinær oppblomstring som fant sted da den ordinære våroppblomstringa var uttømt. Dette inntreffer vanligvis i mai-juni, men det kan også skje senere. Dette forløpet gjelder stort sett alle giftalge oppblomstringer i våre farvann. Sannsynlig forklaring er at den ordinære våroppblomstringen forbruker det meste av de grunnleggende næringssaltene nitrat, fosfat og silikat. Under særlige oseanografiske og meteorologiske forhold vil man kunne få en svært uvanlig sammensetning av næringssalter i mindre vannvolum. Dette kan begunstige veksten av alger som på kort tid kan nå ufattelige høye konsentrasjoner og bli helt dominerende i algesamfunnet, mens de vanligvis bare er til stede i små volum. Ofte er disse ekstraordinære oppblomstringene helt harmløse og bidrar positivt til den marine produksjonen, men noen ganger er de skadelige eller giftige for andre marine organismer.

Historien gjentar seg

Tre år senere var det oppdrettere fra Lofoten til Sør-Troms som fikk oppleve skrekkscenariet. I et notat redegjør Senter for Marint Miljø ved Havforskningsinstituttet (HI) for oppblomstringen av giftalgen i Vestfjorden i perioden mai-juni 1991. De skriver "Et stort apparat ble etablert for å kartlegge utbredelsen av algen, med deltakelse fra Fiskerihøgskolen i Tromsø, Høgskolesenteret i Nordland, HI og OCEANOR". Deler av dette apparatet opererte frem til 2005, inklusive SeaWatch bøyer og et overvåkingsnettverk av oppdrettsbedrifter.

I juni i fjor, like etter algeoppblomstringen, ble viseadministrerende direktør ved Akvaplan-niva, Anton Giæver, intervjuet i Fiskeribladet. Overskriften på intervjuet var "Like lite forberedt på algeinvasjon i dag som før" og tema var altså Chrysochromulina leadbeateri som hadde tatt livet av 14.000 tonn oppdrettsfisk. Bakgrunnen for intervjuet var at Giæver hadde opplevd dette før, den gang som leder for et oppdrettsselskap som ble rammet av giftalgen i 1998. "Da som nå ble oppdretterne rammet hardt, og oppblomstringen kom uten noe forvarsel", uttalte Giæver. Her er vi ved et viktig tema "forvarsel". Finnes det noen metode for å overvåke algeoppblomstringer som kan benyttes for å varsle oppdretterne slik at de kan ta de nødvendige grep?

Alltid beredt!

I kjølvannet av fjorårets algeoppblomstring ble Nofima satt til å gjennomføre en evaluering og å komme opp med forslag til tiltak. Et av tiltakene som ble foreslått var ikke overraskende "Et landsomfattende overvåkingsprogram for algeoppblomstring". For Nord-Norge nevnte Nofima forskningsinstituttene SINTEF og Akvaplan-niva som mulige støttespillere i et slikt program. NorskFisk.no omtalte Nofima evalueringen under den kreative, men samtidig misvisende overskriften "Alltid beredt – hva skjedde under algeangrepet i 2019?" Saken er at vi ikke var og heller ikke er beredt dersom dette skulle skje igjen. Havforskningsinstituttet har etablert en informasjonsside for overvåking av giftige alger (https://algestatus.hi.no/), men det foreslåtte overvåkingsprogrammet er ikke igangsatt.

Hvilke verktøy bør tas i bruk?

Et overvåkingsprogram bør utvikles gjennom et tett samarbeid mellom oppdrettsnæringen og de private og offentlige forskningsinstitusjonene. Et overvåkingsprogram må kombinere kunnskap om alger med bruk av infrastruktur som satellitter og observasjonsplattformer utstyrt med sensorer samt verktøy for å modellere sannsynlig spredning av algene langs kysten.

Det er viktig å ta vannprøver over tid for å kunne vurdere algesituasjonen langs kysten. Disse prøvene analyseres så for å vurdere om tilstanden i et område endrer seg og om primær-produksjonen er på vei opp eller ned. Dette er en metode som kan benyttes til verifisering når det er signaler på at en oppblomstring er i gang. Det er imidlertid også nødvendig å identifisere en metodikk som kan dekke større arealer, og gi signaler dersom det bygger seg opp en uventet algeforekomst. Dette kan gjøres ved hjelp av fjernmåling, bøyer eller havdroner utsyrt med sensorer som kan registrere ekstraordinære høye algekonsentrasjoner. I tillegg må det tas vannprøver for å sjekke hvilken type alge det er snakk om og om algen er giftig.

Fragmentert landskap

I tilfelle algeoppblomstring så bør man også gjennomføre datainnsamling i de berørte områdene og vurdere mulige spredningsveier, og mulige fluktruter for oppdretterne i områder hvor oseanografiske modeller viser mindre spredning av algene. Vår kompliserte kystsone krever at det tas i bruk høyoppløselige oseanografiske driftsmodeller til dette formålet. Akvaplan-niva sin kyststrømsmodell FVCOM er et mulig verktøy her. Algene forbruker næringssalter, og oppblomstringen av alger vil reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Vannprøver for måling av mengde næringssalter vil derfor utgjøre verdifull informasjon. Næringssaltmengden i øvre vannlag kan også påvirkes av vær og vind. Det er derfor viktig med både oseanografiske og meteorologiske data i et overvåkingssystem.

Forskningsmiljøene er i stor grad enige om elementene i et overvåkingsprogram, men foreløpig så er dette et fragmentert landskap. Det er uheldig at vi, til tross for sjokkopplevelsen i fjor, ennå ikke har et system for å registrere og varsle om oppblomstring av giftige alger. Kysten er ikke klar. 

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.