Årsaker til dødelighet og tap av rensefisk (DOKUMENTAR)

Abstract

I dag er bruken av rognkjeks som en biologisk avluser svært vanlig i norsk lakseoppdrett, og den blir i all hovedsak produsert i settefiskanlegg. Det er imidlertid svært lite systematisk dokumentasjon på velferd og overlevelse av rognkjeks i settefiskfasen, samt hvilke faktorer som har størst påvirkning på dødelighet. I denne studien har man samlet inn datamateriale fra 4 settefiskanlegg for å undersøke hvilke faktorer som gir størst utslag på dødelighet hos rognkjeks i settefiskfasen. I denne studien var total registrert dødelighet i snitt 13,5 % og andel destruert fisk i snitt 18,2 % i løpet av en produksjon. Årsaken til destruering ble dessverre ikke registrert, noe som vanskeliggjorde tolkningen av innsamlede dødelighetstall. Identifisering av de viktigste dødsårsakene var svært utfordrende på grunn av mangel på systematisk registrering av biologiske parametere og miljøparametere. Finneråte var den hyppigst registrerte årsaken til dødelighet, men det var uklart hvilke faktorer som ga finneråte. Det ble påvist infeksjonssykdom hos 6 av 12 fiskegrupper. Ved infeksjon av patogenene Tenacibaculum sp. og Lumpus coronavirus ble det observert høy dødelighet. Denne studien fremhever at det er et stort behov for å iverksette standardisert oppfølging av rognkjeks i settefiskfasen med registrering av miljøfaktorer og kategorisering av underliggende dødelighetsårsaker for å kunne identifisere riktige tiltak for bedre overlevelse og velferd. Transport – settefisk rognkjeks og berggylt Dødeligheten etter transport mellom yngelanlegg og påvekst anlegg på land var på samme nivå som tidligere rapportert ved transport og utsetting i sjø. Forholdet mellom fiskestørrelse ved transport og dødelighet 25 dager etter transport tyder på at transporter av fisk over 2.2 g gir en betydelig bedre overlevelse. Det ble ikke dokumentert noen effekter av AQUI-S® behandling 25 dager etter behandling noe som indikerer at de førhøyede stressnivåene som oppstår ved bruk av dette sedasjonsmiddelet under transport hverken har negative eller positive konsekvenser for fisken. Dette reiser også spørsmål om effekten av AQUI-S® som et middel for å redusere transportstress. Rognkjeks Som hos berggylt, så resulterer transport i en generell økning i plasma kortisol. Sedasjon med AQUI-S® induserer førhøyede kortisol nivåer hos fisken. Kontrollerte forsøk der stress responsen til ulike transportforhold ble målt viste at rognkjeks tolererer moderat variasjon i fiskestørrelse (30-60 g), oksygen metning (100-150 %), temperatur (8-12°C) og transporttid (8-20 t), men at fisketettheter ved transport på 60 kg m-3 resulterte i høyre plasma kortisol nivåer en 30 kg m-3 . Dødelighet og tap – settefisk berggylt Kommersiell produksjon av berggylt i Norge startet 2009 Det er nå 16 produsenter (2022) spredt langs kysten fra Agder til Møre. I 2021 ble det produsert ca 2,6 millioner berggylt. Denne rapporten baseres på svarene fra en spørreundersøkelse fra 7 av produsentene. Fysiske forhold som karstørrelse, temperatur og lysregime beskrives for hvert av produksjonstrinnene (stamfisk, klekkeri, startforing, tørrfôrtilvenning og påvekst). Vi samlet opplysninger om larve-/yngeltetthet, fôringsregime, rutiner og renholdsprosedyrer gjennom hele produksjonen, samt informasjon om flytting og sortering. Rapporterte utfordringer var problemer med å få korrekte tall på egg og larver i starten, og dermed vanskelig å tallfeste dødeligheten, Dette vanskeliggjør videre produksjonsplanlegging. Senere i produksjonen gir finneslitasje, deformiteter og spredning i vekst størst utfordringer. Dokumentasjon av dødelighet og dødelighetsårsaker hos rensefisk etter utsett i oppdrettsanlegg er forbundet med store usikkerheter knyttet til mangel på systematiske registreringer av beholdning, miljøbetingelser og produksjonshendelser.