Norsk

degree

Undersøkelse av mulige miljøforsterkede infeksjonsveier for lakselus, Lepeophtheirus salmonis, i merder beskyttet av 6 meters luseskjørt - basert på historiske produksjonsdata og modellerte miljøparameter

()

1 Akvaplan-niva (current employee)

Author (1)

  1. Sondre Pedersen

Contributors (2)

  1. Bjørn-Steinar Sæther
  2. Keshav Prasad Paudel

Abstract

Utviklingen i den norske oppdrettsnæringen har vært forrykende, men de siste årene stagnert. Dette skyldes blant annet problemer med parasitten Lepeophtheirus salmonis, lakselus. En rekke forebyggende og bekjempende metoder er tatt i bruk av næringen og i denne studien undersøkes det forebyggende luseskjørtet. Skjørtet fungerer som en presenning og strekkes rundt de øverste delene av merdene, i denne studien de øverste 6 meterne. Barrieren dette utgjør reduserer påslaget av lakselus som vanligvis oppholder seg i de øverste delene av vannsøylen. Denne studien undersøker luseforekomster i oppdrettsanlegg og mulige effekter av miljøvariabler- spesielt havstrøm, vind og salinitet- på lusepåslag i individuelle merder beskyttet av luseskjørt.Studien er hovedsakelig basert på en hypotese om at en merds interne plassering er bestemmende for dens eksponering mot miljøvariablene, og dermed lusepåslag. Dette undersøkes ved å bruke modellerte miljødata, og en enkel statistisk modellerings tilnærming. For å oppnå dette er studien gjennomført i samarbeid med Cermaq Norway AS som har tilgjengeliggjort produksjonsdata fra deres lokaliteter i Vest-Finnmark, produksjonsområde 12. Dette muliggjør blant annet å undersøke luseforekomster på en per merd basis. Et delmål med studien har vært å vurdere produksjonsdata, slik det registreres av Cermaq, fra et akademisk ståsted.De undersøkte forholdene er i høy grad viklet sammen og komplekse på hver sine måter, med en ukjent grad av tilfeldighet. Det har derfor måttet være gjort noen simplifiseringer og antakelser i det metodiske arbeidet. Resultatene indikerer likevel en sammenheng mellom en merds interne plassering og dens grad av eksponering mot de undersøkte forhold. Resultatene kan derfor først og fremst brukes til å anta at de ulike «hendelsene», som definert her, har en effekt, selv om denne ikke i særlig grad var kvantifiserbar. Avslutningsvis gis det også en rekke anbefalinger til mulige forbedringsområder når det kommer til registrering av potensielt relevante drifts- og produksjonsmessige data ved oppdrettslokalitetene.

View in NVA