Sjøfugl i havområdene rundt Jan Mayen og langs den midtatlantiske rygg

Abstract

Norsk Polarinstitutt (NP) fikk i januar 2021 i oppdrag fra Oljedirektoratet (OD) å utarbeide en grunnlagsrapport for sjøfugl i forbindelse med åpningsprosessen for utforskning og utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Utredningsområdet omfatter i underkant av 600 000 km2, og omfatter betydelige deler av Norskehavet, inkludert havområdene rundt Jan Mayen, og deler av Grønlandshavet. Grunnlagsstudien har hatt fire delmål, hvorav tre har vært å redegjøre for henholdsvis: (i) arter som forekommer i utredningsområdet, omfang og bestandstilhørighet, (ii) status for hekkebestandene som benytter området, og (iii) fordeling av sjøfugl i området i ulike sesonger. Det fjerde delmålet har vært å foreta en vurdering av viktigheten av ulike delområder for sjøfugl innenfor utredningsområdet, samt gi en vurdering av kvaliteten på tilgjengelig kunnskap, kunnskapsmangler og beskrive ytterligere kunnskapsbehov som vurderes som nødvendig for å avdekke eventuelle virkninger av mineralutvinning til havs på sjøfugl, inkludert en kort omtale av kunnskap relatert til lyspåvirkning på sjøfugl. Undersøkelsesområdet er relativt dårlig kartlagt med hensyn til sjøfugl sammenlignet med andre havområder, som for eksempel Barentshavet. Det er gjennomført få tidligere studier som ser på utbredelsen av sjøfugl innenfor det aktuelle området. Analysen som er gjennomført her er basert på data fra SEATRACK (seatrack.seapop.no/map/) og sjøfuglprogrammet SEAPOP (www.seapop.no), i tillegg til allerede publisert litteratur. Nordøst-Atlanteren har noen av de rikeste sjøfuglbestandene i verden og utredningsområdet er på alle kanter omgitt av viktige hekkeområder. Sjøfuglbestandene som opptrer innenfor området er i stor grad et resultat av høy primær- og sekundærproduksjon av plante- og dyreplankton, samt store bestander av små, pelagiske fiskearter. Til sammen 26 arter av sjøfugl opptrer innenfor undersøkelsesområdet eller er antatt å gjøre det som følge av at de hekker på omkringliggende landområder. Analysen basert på populasjonskartene fra SEATRACK for de seks pelagiske artene (havhest, krykkje, lomvi, polarlomvi, lunde og alkekonge) viser at undersøkelsesområdet brukes av bestander hjemmehørende på Svalbard, Frans Josefs land, Novaja Semlja, Murmanskkysten, Norskekysten, Skottland, Færøyene og Island. I tillegg brukes området av bestander fra Grønland, men data herfra er foreløpig ikke tilgjengelig i SEATRACK. Hos de seks nevnte pelagiske artene er andelen av de regionale bestandene som benytter undersøkelsesområdet størst for bestandene som hører hjemme på Jan Mayen, deretter Svalbard og bestander i Nordland, Troms og Finnmark. Andelen varierer gjennom året, med lavest andel i august-september (umiddelbart etter hekkesesong) og høyest andel i mai og juni i forkant av hekkesesongen. Tettheten samlet sett for de seks pelagiske artene er relativt sett ikke spesielt høy til noen tider av året, sammenlignet med tilgrensende havområder, for eksempel Barentshavet. Unntaket her er områdene rundt Jan Mayen og vest av Svalbard i hekkesesongen. Den sentrale delen av undersøkelsesområdet utgjør en svært viktig migrasjonskorridor for noen av verdens største sjøfuglbestander. Flere millioner sjøfugl fra internasjonalt viktige hekkeområder i Barentshavet og Norskehavet migrerer gjennom området hver vår og høst. Trekkbevegelsene har primært en sørvestlig retning om høsten og en nordøstlig retning om våren. Mange av sjøfuglbestandene som benytter utredningsområdet er i dårlig forfatning og flertallet av artene er rødlistet.