31 July 2019 press release

Bekjempelse av lakselus Lepeophtheirus salmoniser en av de største utfordringene i norsk lakseoppdrett og havbruksnæringen har hatt et stort fokus på forebygging og kontroll av denne. Skottelusa Caligus elongatus har alltid vært der, men den har ikke vært ansett som like problematisk. Dette har endret seg de senere årene. Med økende matfiskproduksjon i nordlige områder av landet har det blitt tydelig at også skottelus kan være en velferdsutfordring, både for laksefisk og rognkjeks. Per i dag avluses det spesielt mot skottelus både i Finnmark og Troms

Akvaplan-niva har nylig avsluttet et prosjekt på skottelus hvor formålet har vært å kartlegge kunnskaps- og erfaringsgrunnlag om skottelus i lakseoppdrett samt å prioritere videre forskningsbehov. Albert K. D. Imsland ved Akvaplan-niva har vært prosjektleder og partnere har vært UiT Norges arktiske universitet og Cermaq Finnmark. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF). 

Prosjektet har vært inndelt i følgende arbeidspakker: gjennomgang av litteratur om skottelus, kartlegging av erfaringer med bruk av rognkjeks mot skottelus, utfordringer knyttet til fiskevelferd ved skottelus og effekt av lusemidler og andre tiltak mot skottelus. 

Fra litteraturgjennomgangen beskrives skottelusens livssyklus, biologi og problematikk ved oppdrett av lakselus. Denne redegjør også for den geografiske fordelingen og vertspreferansen til seks andre arter av Caligus som er identifisert i andre deler av verden. Fra litteraturgjennomgangen finner forsker-teamet at optimal temperatur for skottelus er 14°C og ut fra dette forventer man en økning i skottelus i nordlige regioner som følge av klimaendringer.  

Fra gjennomgangen av erfaringer med bruk av rognkjeks mot skottelus finner teamet at rognkjeks beiter på skottelus og at denne beitingen kan økes både ved hjelp av tilvenning til levende fôr før sjøutsett og ved hjelp av avl. Voksne stadier av skottelus (5-6 mm) er mye mindre enn voksne hunnlakselus (8-12 mm) mens de er omtrent like store som voksne hannlakselus. Tidligere forsøk har klart indikert preferanse for de store hunnlusene, men rognkjeks er en utpreget opportunist og spiser aktivt de mindre stadiene, også hannlus, hos vanlig lakselus. Våre data indikerer at dette også er tilfelle med skottelus og at rognkjeks kan bidra aktivt i kampen mot økte forekomst av skottelus.

Fra arbeidspakken som har sett på velferdsutfordringer knyttet til skottelus finner man at skottelus representerer en velferdsutfordring for laks i produksjonsområdene 9-13 i Norge samt på Færøyene og Island. Produksjonsområde Vest-Finnmark utgjør sammen med Island og Færøyene de geografiske områdene hvor problemet anses som størst. Funnene sammenfaller med analyser av datamateriale på forekomst av skottelus i samme område. Selv lave påslagsmengder er et velferdspoblem, spesielt for liten fisk. Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført i prosjektet, er økt hoppeaktivitet med påfølgende slagskader, hudirritasjon og tap av appetitt de mest dominerende velferdsutfordringene for fisk. Omfang og alvorlighetsgrad av kliniske funn øker med mengden lus. Dette sammenfaller med hovedinntrykket fra litteraturen hvor det fremgår at lus gir beiteskader som kan føre til sekundære infeksjoner på grunn av sårutvikling. 

Arbeidspakken som har sett på effekt av lusemidler og andre tiltak mot skottelus konkluderer med at den mest brukte behandling mot skottelus er fôrmiddelet emamectin benzoat (Slice Vet.). Denne behandlingen gir varig effekt mot alle stadier skottelus, og kan i tillegg forhindre påslag av lakselus. Slice brukes primært første høst i sjø. Andre tiltak (badebehandling/ikke-medikamentelle) kan ha god umiddelbar effekt, men effekten kan være kortvarig, spesielt i perioder med høyt smittepress. Forskerne finner videre at det er mangel på god dokumentasjon på effekt av bademidler og ikke-medikamentelle metoder på skottelus, og at dette i praksis er vanskelig å effektevaluere. Det er også mangelfull kunnskap om resistensutvikling. 

I prosjektrapportens siste del gjennomgås behov for forskning. Oppdretterne i Finnmark, til dels også i Troms, på Færøyene og på Island har gjort seg erfaringer med skottelus. Erfaringene er noe motstridende og viser stort behov for mer forskning på alle nivåer. Oppdrettsnæringen uttrykker et ønske om økt fokus på forebyggende tiltak, som er effektiv mot både lakselus og skottelus. For lakseoppdretterne i områder med skottelusproblematikk er det viktig å få på plass verktøy og metoder til å forebygge og kontrollere parasitten på best mulig måte. Midler og metoder må ta hensyn til fiskevelferden og ivareta miljøet.

I listen over hva som bør være prioriterte FoU oppgaver fremheves følgende: 

• Økt biologisk kunnskap om skottelus. Det haster med å få oversikt over formeringsevne, generasjonsintervall og levetid ved relevante temperaturintervaller (5-15°C) og miljøvariabler (salinitet).
• Dokumentere om de forebyggende tiltakene som allerede er i bruk mot lakselus virker mot skottelus og evt. finne fram tiltak som virker mot begge arter lus.
• Forskning på rognkjeks som lusespiser må trappes opp samt forskning om hvordan rognkjeks påvirkes av skottelus.
• Økt kunnskap om behandlingseffekt og behandlingsstrategi, både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder.
• Økt kunnskap om velferdsfordringer for laks og rognkjeks ved skotteluspåslag.
• Økt kunnskap om årsaksfaktorer som kan forklare variasjoner i smittepress og geografiske forskjeller i forekomst av skottelus.
• Kartlegging av resistensutvikling hos skottelus som følge av legemiddelbruk.
• Finne ut hva som er den viktigste vektoren (forklaringsvariabelen) for oppblomstring av skottelus om høsten.