Norsk
This page is only available in Norwegian

Marine ingredienser er oppskriften på bærekraftig fôrproduksjon i oppdrett

Oppdrettet børstemark er en aktuell kandidat som fôringrediens. Det finnes mange ulike arter av børstemark, her Alitta virens som er en av de vanligste og største frittsvømmende børstemarkene i Norge (Foto: Erling Svensen)

Marine ingredienser er oppskriften på bærekraftig fôrproduksjon i oppdrett

Oppdrettet børstemark er en aktuell kandidat som fôringrediens. Det finnes mange ulike arter av børstemark, her Alitta virens som er en av de vanligste og største frittsvømmende børstemarkene i Norge (Foto: Erling Svensen)

20 October 2023 news

Norske myndigheter har satt bærekraftig fôr som ett av to sentrale samfunnsoppdrag. Målsettingen er at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til reduserte klimagassutslipp. Når det gjelder fôr til oppdrettsfisk, så anbefaler forskere et økt fokus på ingredienser fra marine arter.

I utviklingen av nye fôrressurser til havbruk, så har man i de senere årene søkt å utnytte landbaserte råvarer. Bakgrunnen for dette har vært at disse råvarene har vært lettere tilgjengelig og at uttaket av ville marine ressurser har nådd et tak. Forskning viser imidlertid at laksen får bedre helse når det anvendes en høy andel av marine råvarer i fôret. Dette er bakgrunnen for et økt fokus på å identifisere og produsere nye marine fôrråstoffer som kan bidra til høyverdige næringsstoffer i fôr. Som en del av dette forskes det for tiden på oppdrett av lavtrofiske arter som børstemark og små krepsdyr (gammarider) som kan brukes som fôringredienser. Du som leser dette har kanskje sett den krusedullen med sand etter børstemarken som man ofte ser i fjæra? Dette er arter som utgjør en attraktiv føde for laks og sjøørret i naturen, nettopp fordi de inneholder viktige marine fettsyrer og proteiner. Bruk av disse ingrediensene som tilsetningsstoff, kan også muliggjøre anvendelse av fôringredienser som ikke har optimalt næringsinnhold, men som kan produseres i større volum, som f.eks. proteiner fra gress.

Børstemarken Capitella capitata er en art som, med suksess, har vært uttestet i oppdrett. Med unntak av tropiske områder, så finnes denne naturlig på bløtbunn i kyst- og fjordstrøk over hele verden (Foto: Sabine Cochrane/Akvaplan-niva).

Sirkulært

Det er et stadig økende fokus på sirkulær økonomi i dagens samfunn hvor et sentralt tema er dette å omgjøre det vi til nå har betraktet som avfall til verdifulle ressurser. Børstemark og gammarider lever naturlig på havbunnen hvor de spiser av slam og naturlige avfallsstoffer. Vi snakker altså her om arter som kan tas i bruk for å omsette restprodukter til produksjon av høyverdig fôringredienser. Ressurser som kan utnyttes til formålet er biprodukter/slam fra fiskeoppdrett og avfallsprodukter fra landbruk. Et testprosjekt i regi av Sintef har også vist at børstemark kan fôres med tare og restprodukter fra tareindustri kan derfor også være aktuelt. Til tross for at dette er et strålende eksempel på sirkulærøkonomi, så er det en lang vei å gå fra labskala uttesting av oppdrett til kommersiell produksjon av disse artene i større volum. I tillegg er det fortsatt behov for å verifisere disse råvarenes effektivitet og virkning som ingrediens til fiskefôr. Det er også nødvendig å endre dagens regelverk da bruk av slam som fôr til produksjonsdyr som børstemark og gammarider, ikke er tillatt i Norge. Forskningsmiljøer og myndighetene arbeider imidlertid med å fremskaffe dokumentasjon som kan bidra til å endre regelverket.

Samarbeid forskning, forvaltning, næring og virkemiddelapparat

Oppdrett av børstemark startet allerede på 80-tallet i England og Nederland, men da hovedsakelig i mindre skala og med fokus på agnproduksjon. I Norge er børstemarken et populært agn blant ivrige sjøørretfiskere. Det å utvikle en ny oppdrettsart til større volum i kommersiell skala, er krevende og økonomisk sett omtales de første fasene som "et økonomisk blodbad". Flere næringsaktører har forsøkt seg i prosessen og fått oppleve utfordringene. For å bygge viktig kunnskap, komme videre til piloterings- og videre kommersialiseringsfase samt bygge ned forvaltningsmessige skranker, så er det avgjørende at forskningsmiljø, forvaltning, næring og virkemiddelapparatet arbeider tett sammen i en koordinert innsats. Mangelen på fasiliteter og økonomisk risikoavlastning utgjør en sentral barriere i overgangen fra forskning til pilotskala uttesting og oppskalering til industrielle produksjonslinjer. I denne prosessen er det helt avgjørende at virkemiddelapparatet bistår med langsiktige finansieringsmuligheter.

Kan en liten art bidra til å løse et stort samfunnsoppdrag?

For oss på Akvaplan-niva så har børstemarken lenge vært et viktig dyr, blant annet fordi arten er sentral i vårt arbeide med overvåking av miljøtilstand på havbunnen. Vi er også stolte over å ha en av verdens fremste eksperter på børstemark som kollega og over at det til og med finnes en børstemark som bærer navnet Protis akvaplani. Denne ble oppdaget av Akvaplan-niva forskere under prøveinnsamling til en konsekvensutredning for Snøhvit feltet.

Det er imidlertid ikke "vår" børstemark, men andre arter av børstemark som i testforsøk har utmerket seg som mest aktuelle som fôringrediens. Kanskje kan denne lille leddormen utgjøre et lite bidrag når vi skal løse et stort samfunnsoppdrag? Det er en lang vei å gå før vi kommer dit, men som når vi snur steiner i fjæra på leting etter børstemark og tangloppe, så bør alle steiner snus i arbeidet med å identifisere bærekraftige fôringredienser.

Artikkelen har også vært publisert i Fiskeribladet.