9 December 2024 news

Store forekomster av den brennende perlesnormaneten i våre farvann utgjør en risiko for oppdrettsfisk. Dette er bakgrunnen for at det for tiden gjennomføres et omfattende forskningsarbeide på denne arten i Norge.

Bakgrunn

Som forrige høst så har det også i høst kommet en rekke rapporter om funn av perlesnormanet (Apolemia) langs Norskekysten. Forskere og lakseoppdrettere spør seg om hva som er forklaringen på dette. Hvorfor ser vi mange av dem noen år, men ikke andre? Hva er årsaken til oppblomstringer? Kan det skyldes høyere havtemperatur og nordlig forflytting av denne arten? Er dette knyttet til andre miljøendringer ute på havet? Det er mange ubesvarte spørsmål, men én ting er sikkert, og det er at store ansamlinger av Apolemia kan skade oppdrettsfisk. I 2023 rapporterte enkelte lakseoppdrettere om en dødelighet på fisken opp mot 30 % som følge av skader forårsaket av Apolemia, og noen aktører var tvunget til å destruere over 1 million fisk i kjølvannet av Apolemia oppblomstring. Selv om maneter generelt er en naturlig del av det marine økosystemet, er det klart at slike hendelser er svært uheldige både for dyrevelferden og økonomien innen fiskeoppdrett.

Perlesnormanet (Apolemia sp.) har et fascinerende utseende men den har nesletråder som kan ta livet av oppdrettsfisk (Foto: Erling Svensen/Akvaplan-niva).

For å kunne tilby løsninger eller avbøtende tiltak i forbindelse med oppblomstring av skadelige maneter som Apolemia, er det også behov for økt kunnskap om økologi og distribusjonsmønstre. Dette er bakgrunnen for det 2-årige FHF prosjekt, "JellySafe", som ledes av Havforskningsinstituttet. Prosjektpartnere er SINTEF Ocean, NIVA, NCE Aquaculture, Universitetet i Bergen, Åkerblå, PatoGen og Akvaplan-niva. Fokus for bidraget fra Akvaplan-niva er økt kunnskap om perlesnormanetenes biologi og økologi sammen med å utvikle verktøy for overvåking og tidlig varsling som gir et viktig grunnlag for målrettede tiltak å redusere påvirkning på oppdrettsfisk.

Ett av prosjektets formål er å utvikle og teste ulike løsninger for manetovervåking og varsling. "For å lykkes med dette er det avgjørende å øke kunnskapen om disse fascinerende og skjøre organismene, å forstå deres opprinnelse og hvilke faktorer som påvirker oppblomstringen." sier Sanna Majaneva fra Akvaplan-niva, leder for arbeidspakken "Overvåking og deteksjon" i JellySafe prosjektet.

Perlesnormanet danner kolonikjeder som kan bli over 30 meter lange. Disse kjedene blir, slik vi har sett nå i høst, ofte brutt opp i mindre biter som følge av bølger og andre fysiske krefter. Det samles for tiden inn manetprøver fra alle de 13 produksjonsområdene for lakseoppdrett i Norge. Disse prøvene vil bli brukt til morfologisk og molekylær artskarakterisering og til å identifisere unike morfologiske trekk som gjør det mulig å skille Apolemia fra andre manetarter med lignende utseende. DNA-analyser av manetprøvene vil bli brukt også til populasjonsgenetiske studier. Gjennom dette håper forskerne å kunne identifisere ulike manetkolonier på tvers av ulike produksjonsområdene og mellom produksjonsområdene. Sanna Majaneva forklarer: "Informasjon om den genetiske sammensetningen og variasjoner innenfor arten skal senere kobles med en hydrodynamisk modell sammen med Havforskningsinstituttet for å kunne simulere hvordan manetene sprer seg med havstrømmene. Denne informasjonen kan deretter brukes både til å identifisere manetenes transportruter for å forstå deres opprinnelsesområder, samt til å utvikle prognoseverktøy for å forutse når manetene vil nå oppdrettsanleggene."

Behovet for prøver fra mange ulike manet-kolonier krever omfattende prøveinnsamling. Dette er bakgrunnen for det pågående feltarbeidet i alle de 13 produksjonsområdene for laksefisk langs Norskekysten og hvor Akvaplan-niva er ansvarlig for Trøndelag og Troms. (Foto: Fredrik Staven/Akvaplan-niva).

Perlesnormanet, feltprøver (Foto: Ragnhild Pettersen/Akvaplan-niva).

Akvaplan-niva skal også utvikle DNA-baserte metoder som kan benyttes i overvåkingsprogrammer, både av akvakulturnæringen selv eller i pågående nasjonale overvåkingsinitiativer som f.eks. ØkoKyst programmet i regi av Miljødirektoratet. I dag er maneter ikke tilstrekkelig inkludert i slike overvåkingsprogrammer. I overvåkings-initiativene hvor annet dyreplankton er kartlagt, er metodene mindre egnet for Apolemia. For eksempel bruken av et vanlig plankton nett i prøvetaking ikke tilstrekkelig for å overvåke maneter generelt, og Apolemia spesielt. Dette fordi dette er skjøre organismer som ofte blir ødelagt og delt opp i mange biter under prøvetakingen. Mye av det vi vet om forekomst av perlesnormanet er basert på data i folkeforskningsportalen "Dugnad For Havet". Selv om portalen bidrar med verdifull informasjon gjennom befolkningens innrapporterte observasjoner av maneten, så representerer den ikke en omfattende nok overvåking av perlesnormanet. Dette er bakgrunnen for at JellySafe prosjektet nå også tester ut og tilpasser ulike metoder for prøveinnsamling spesielt for maneter.

Forskere i teamet i laboratoriet for et første forsøk på såkalt "genom skimming" av Perlesnormanet. Dette innebærer at man sekvenserer DNA fragmenter av maneten. Fra venstre Ragnhild Pettersen (Akvaplan-niva), Sanna Majaneva (Akvaplan-niva) og Luis Martell (UiB).

En annen tilnærming Akvaplan-niva forskerne i prosjektteamet skal ta i bruk er undervannsfarkoster, Slocum glider (produsert av Teledyne Marine), som er utstyrt med avanserte sensorer for innsamling av bilder, miljøparametere som temperatur og salinitet og akustiske data. I kombinasjon med kunstig intelligens som skal trenes å gjenkjenne manetene automatisk og tolke en stor mengde fotomateriale uten menneskelig hjelp kan denne typen teknologi bidra til en tidlig varsling av manet oppblomstringer slik at lakseoppdrettere kan sette i verk avbøtende tiltak før fisken kommer i kontakt med manetene.

For automatisk gjenkjenning av Apolemia må forskerne først ta en rekke bilder av levende Apolemia og anvende disse til å utvikle en algoritme. Fotograferingen gjennomføres i et laboratorium ved hjelp av den avanserte optiske sensoren Underwater Vision Profiler 'UVP6' som er utviklet av selskapet Hydroptic i Frankrike. Etter dette vil teamet utvikle en algoritme slik at man kan anvende kunstig intelligens (KI) for automatisk deteksjon av Apolemia i vannmassene. Dette skal så evalueres som element inn i et verktøy for sanntidsdeteksjon av giftige maneter.

For øyeblikket er en hypotese at perlesnormanet ikke formerer seg i norske farvann, men at den fraktes hit med atlantiske vannmasser. En annen hypotese er at maneten kommer med dypvann som strømmer opp til øvre vannlag. For å kunne utvikle et tidlig varslingssystem, må vi derfor utvikle og teste teknikker som kan brukes både kystnært, offshore og i dypvann," sier Sanna. Og fortsetter: "For å kunne håndtere trusselen mot laksefisk på en effektiv måte, er det viktig at vi samarbeider og dele observasjoner for å øke kunnskapen om de ulike aspektene ved Apolemia."

Den optiske sensoren UVP6 er montert i en tank med perlesnormanet. Fra venstre Sanna Majaneva, Fredrik Staven og Ragnhild Pettersen. Alle fra Akvaplan-niva.

Drone-eksperter fra Akvaplan-niva på feltarbeid i Lyngenfjorden som del av JellySafe prosjektet. Utsett av havdronen Slocum glider produsert av Teledyne Marine (Foto: Pierre Priou/Akvaplan-niva).

"JellySafe" ledes av Havforskningsinstituttet og partnere er Sintef Ocean, NIVA, NCE Aquaculture, Universitetet i Bergen (UiB), Åkerblå, PatoGen og Akvaplan-niva.

Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering. FHF-prosjektside: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901941/