Norsk
This page is only available in Norwegian

Betydningen av nyanser i debatten om velferd og effekt ved bruk av rensefisk

Foto: Sanna Matsson/Akvaplan-niva

Betydningen av nyanser i debatten om velferd og effekt ved bruk av rensefisk

Foto: Sanna Matsson/Akvaplan-niva

16 October 2023 news

Det er viktig å skille mellom ulike typer rensefisk i debatten om fiskevelferd og effektivitet ved bruk av rensefisk. Forskning viser blant annet at påstanden om at effekten av rognkjeks som lusespiser er dårlig dokumentert, er feil.

Av: Albert Imsland, Trude Borch, og Merete N. Kristiansen (Akvaplan-niva)

I en innspillsrunde i forbindelse med regjeringens arbeide med ny stortingsmelding om dyrevelferd, har 16 aktører har sendt inn innspill. Disse omhandler tema som lusebehandling, bruk av rensefisk, forvaltningsutfordringer og indikatorer i trafikklyssystemet. Mattilsynet var blant de som sendte innspill på tematikken rensefisk. Tilsynet hevder at effekten av rensefisk som lusespiser er dårlig dokumentert og at dagens bruk av rensefisk er i strid med dyrevelferdsloven på grunn av velferdsutfordringer.

Det å evaluere velferd og effekt ved bruk av rensefisk er svært komplisert, og Akvaplan-niva mener at det i denne diskusjonen er viktig å skille mellom ulike arter av rensefisk. Blant annet er det slik at den publiserte forskningen på bruk, effekt og velferd hos leppefisk (berggylt, bergnebb, grønngylt, grasgylt) fortsatt er mangelfull, mens kunnskapsgrunnlaget for rognkjeks er mer solid. Dette som følge av et intensivt fokus på vitenskapelig dokumentasjon knyttet til rognkjeks som rensefisk i løpet av de siste 12 årene.

Er rognkjeks en effektiv lusespiser?

Akvaplan-niva har nylig ledet tre FHF-finansierte prosjekter på rognkjeks og som del av dette gjennomgått tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Oppsummert så viser forskningen at Mattilsynets påstand om at effekten av rensefisk som lusespiser er dårlig dokumentert er helt feil når det gjelder rognkjeks. Forskningen på bruk av rognkjeks som biologisk avluser i åpne merder i Norge, Skottland, Irland, Island og Færøyene, viser at rognkjeks bidrar til å redusere påslag av både lakselus og skottelus.

Selv om dette er den generelle tendensen i bruk av rognkjeks som rensefisk, så er det en del forhold som man skal være oppmerksom på. Tidligere studier indikerer at rognkjeks foretrekker å beite på kjønnsmodne hunnlus men at deres beiteadferd er sterkt opportunistisk og at fisken raskt bytter til den matkilden som til enhver tid er lettest tilgjengelig. Forskerne finner også at små rognkjeks har en høyere tilbøyelighet til å spise lakselus og at lusebeiting avtar når rognkjeksen blir eldre. Dette er viktig å hensynta i arbeidet med å identifisere metoder for optimalisert bruk for økt effekt av rognkjeks som lusespiser. En annen faktor, som trolig påvirker beiteeffekten, er manglende kontroll på tettheten av rognkjeks i merdene. Det vil også være regionale ulikheter i beiteeffekt ut fra forskjeller i havtemperatur og driftsform.

Det er også gjennomført studier som har undersøkt mulige arvelige egenskaper knyttet til beiting på lakselus i ulike rognkjeksfamilier. Her finner forskerne at det er betydelig variasjon i tendens til å spise lakselus mellom ulike familier, at denne variasjonen er arvelig og at avl derfor kan bidra til å øke lusespising hos rognkjeks. Resultatene viser at avlet rognkjeks er to til tre ganger mer effektiv lusespiser enn rognkjeks produsert fra villfisk. I tillegg til dette, samt målrettet bruk av små rognkjeks, så viser forsøk at det er mulig å forbedre tendensen til å beite på lakselus gjennom å tilvenne rognkjeksen til levende fôr før overføring til merd.

Avl kan bidra til å øke lusespising hos rognkjeks (Foto av rognkjeksegg: Chris Emblow/Akvaplan-niva).

Erfaringer fra andre land

Innen lakseoppdrett på Færøyene er det enighet om at bruk av rognkjeks er veldig effektivt for å redusere antall lakselus. I Skottland brukes både rognkjeks og leppefisk som rensefisk. Fordi rognkjeksen er mer aktiv enn leppefisken ved lavere temperaturer, så er praksis at rognkjeks anvendes rutinemessig om vinteren. På Island anses infeksjoner av skottelus for tiden som et mer alvorlig problem enn lakselus, og spesielt senhøstes kan antallet skottelus på hver laks kan være høyt (>10). Her har storskala forsøk vist at bruk av rognkjeks er svært effektivt for å redusere antallet skottelus.

Dødelighet hos rognkjeks

Høy dødelighet og tap av rognkjeks i laksemerder er et av de alvorligste problemene i norsk oppdrettsnæring. En studie utført av Mattilsynet viste over 40 % dødelighet hos rognkjeks som er satt ut i laksemerder i Norge. Resultater fra denne, og andre undersøkelser, tegner et dystert bilde med tanke på videre bruk av denne arten for å kontrollere mengden lus i lakseoppdrett. Nyere forskningsfunn peker imidlertid på årsakssammenhenger som om de hensyntas kan bidra til en markant forbedring i velferden for rognkjeks.

I arbeidet med å utvikle bedre metoder som ivaretar rognkjeksens velferd, så er det sentralt med god kunnskap om rognkjeksens biologiske krav og stressfysiologi. I tillegg er det viktig med kontinuerlig overvåking av rognkjeksens helse og velferd for å kunne identifisere hvilke operasjoner som er skadelige på ulike tider av året. I de nylig avsluttete FHF prosjektene ble det gjennomført en omfattende kartlegging for å avdekke hva som skal til for å forbedre velferd hos rensefisk. For rognkjeks så viser disse studiene at selv om det er flere faktorer som bidrar til dødelighet, så er det som oftest mekanisk avlusing som er den underliggende årsaken. Videre så fant forskerne at patogener var den viktigste forklaringen på dødelighet for rognkjeks i klekkerier og i småskala oppdrettsmerder mens transport, størrelsessortering av fisk og mekanisk avlusning var de viktigste årsakene til dødelighet i større oppdrettsmerder. Det foreligger gjennom denne forskningen et godt kunnskapsgrunnlag for å redusere dødelighet og forbedre velferden hos rognkjeks i alle oppdrettsfaser.

Basert på våre forskningsfunn så anbefaler vi at merd-utsett av rognkjeksen finner sted på høsten og at dette kombineres med en redusert periode i sjø på 6-7 måneder. Denne metoden vil innebære at rognkjeksen ikke er i merdene gjennom avlusningsperioden om våren og sommeren. Bruk av rognkjeks frarådes når sjøtemperatur er over 16°C da slike temperaturer har en sterk negativ effekt på rognkjeksens velferd. I tillegg anbefales det at man unngår all bruk av mekanisk avlusning når rognkjeksen er i merdene, eventuelt at all rognkjeks fanges inn før gjennomføring av mekanisk avlusning. I en tid hvor man utforsker mer eksponerte oppdrettslokaliteter så pekes det også på at rognkjeksen, på grunn av sin begrensede svømmeevne, er best egnet på mindre eksponerte lokaliteter.

Konklusjon

Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til bruk av rensefisk i lakseoppdrett. Det er imidlertid som påpekt store forskjeller i kunnskapsgrunnlaget for ulike typer rensefisk og dette bør hensyntas i det offentlige ordskiftet, som i høringen tilknyttet den kommende dyrevelferdsmeldingen. De senere årenes forskning har bidratt med kunnskap som bør tas i bruk av både næringsaktører og forvaltning for å bedre dyrevelferd og optimalisere effekten ved bruk av rensefisk. Målrettet bruk av rensefisk er fortsatt den mest skånsomme avlusningsmetoden. Og dersom bruken av rensefisk gjennomføres med utgangspunkt i nyere forskningsfunn, vil denne formen for biologisk avlusning fortsatt kunne utgjøre en viktig del av lakselusbekjempelsen i Norge.

R&D Manager
Aquaculture and Seafood