27 October 2022 news
Kronikk av HANNE SOLHEIM HANSEN (Rektor, Nord universitet), ØYVIND FYLLING JENSEN (Direktør Nofima), MERETE KRISTIANSEN (Direktør Akvaplan-niva), DAG RUNE OLSEN (Rektor UiT)
Norge har ambisiøse planer for bærekraftig vekst i havbruk. Flere rapporter de siste årene har pekt på at vi kan klare å mangedoble verdiene som skapes i dag. Denne økningen kommer ikke av seg selv, og den kan ikke komme fra laks og ørret alene.
Samtidig som dagens produksjon må gjennomføre tiltak knyttet til lus og tilgang på areal og utvikling av nye fôrråvarer, må det utvikles nye verdikjeder fra andre arter. Verdikjedene kan resultere i ingredienser til fôr, helseprodukter, mat, eller innsatsfaktorer til andre næringer. Flere fiskearter, skjell og tare har store potensial i norske kyst- og havområder - og særlig her i nord.
Men utvikling og kommersialisering av nye arter er et svært ressurskrevende og langsiktig arbeid som gir både regulatoriske, biologiske, teknologiske og markedsmessige utfordringer. Erfaringer viser at det kan ta 10-15 år før man har løst viktige forskningsfaglige utfordringer og kan ta produksjonen inn i kommersiell fase. Det tar enda lengre tid før virksomhetene oppnår lønnsomhet i produksjonen. Dette er med andre ord ikke et arbeide som enkeltaktører kan løse, det krever samarbeid. Noe av suksessen til laksenæringen er nettopp at offentlige og private aktører de siste tiårene har jobbet sammen for å løse utfordringer i laksens verdikjede - fra stamfisk til marked.
For å få til verdikjeder for nye oppdrettsarter har vi tatt initiativ til et tettere samarbeid, som vi har kalt «Blått i nord». Bak initiativet står begge universitetene i nord og forskningsinstituttene Nofima og Akvaplan-niva. NIVA og Nordlandsforskning er også med på laget. Målsettingen er å samle krefter og kompetanse slik at vi kan koordinere forsknings- og utviklingssamarbeid sammen med næringsaktørene. På den måten kan vi sammen utvikle kunnskap som kan tjene landsdelens havbruksnæring.
Samlet så besitter iniativtakerne bak "Blått i nord" mye kompetanse og noe utviklings-infrastruktur, men vi ser at vi altfor ofte jobber på hver vår kant og ikke helhetlig. Derfor har vi satt oss et ambisiøst mål: Vi vil gi næringslivet en dør inn til forsknings- og innovasjonsmiljøene i nord. Dette er nødvendig for at de nye næringene skal lykkes i den globale konkurransen. Vi tror et slikt samarbeid vil bidra både til attraktive utdanningsforløp og gi grunnlag for nye arbeidsplasser i landsdelen.
I starten av november arrangeres Agenda Nord-Norge, og et nytt konjunkturbarometer for landsdelen legges fram av Sparebank 1 Nord-Norge. Det er forventet at rapporten vil peke på en rekke utfordringer. Vi i Blått i nord arrangerer et seminar i forkant av dette, 28. oktober i Bodø, hvor vi retter blikket mot muligheter og utfordringer knyttet til nye marine oppdrettsarter. Bakteppet for vårt arrangement er at institusjoner innen forsknings- og utvikling, utdanning og næringsliv i nord må jobbe tettere sammen.
Samtidig som dagens produksjon må gjennomføre tiltak knyttet til lus og tilgang på areal og utvikling av nye fôrråvarer, må det utvikles nye verdikjeder fra andre arter. Verdikjedene kan resultere i ingredienser til fôr, helseprodukter, mat, eller innsatsfaktorer til andre næringer. Flere fiskearter, skjell og tare har store potensial i norske kyst- og havområder - og særlig her i nord.
Men utvikling og kommersialisering av nye arter er et svært ressurskrevende og langsiktig arbeid som gir både regulatoriske, biologiske, teknologiske og markedsmessige utfordringer. Erfaringer viser at det kan ta 10-15 år før man har løst viktige forskningsfaglige utfordringer og kan ta produksjonen inn i kommersiell fase. Det tar enda lengre tid før virksomhetene oppnår lønnsomhet i produksjonen. Dette er med andre ord ikke et arbeide som enkeltaktører kan løse, det krever samarbeid. Noe av suksessen til laksenæringen er nettopp at offentlige og private aktører de siste tiårene har jobbet sammen for å løse utfordringer i laksens verdikjede - fra stamfisk til marked.
For å få til verdikjeder for nye oppdrettsarter har vi tatt initiativ til et tettere samarbeid, som vi har kalt «Blått i nord». Bak initiativet står begge universitetene i nord og forskningsinstituttene Nofima og Akvaplan-niva. NIVA og Nordlandsforskning er også med på laget. Målsettingen er å samle krefter og kompetanse slik at vi kan koordinere forsknings- og utviklingssamarbeid sammen med næringsaktørene. På den måten kan vi sammen utvikle kunnskap som kan tjene landsdelens havbruksnæring.
Samlet så besitter iniativtakerne bak "Blått i nord" mye kompetanse og noe utviklings-infrastruktur, men vi ser at vi altfor ofte jobber på hver vår kant og ikke helhetlig. Derfor har vi satt oss et ambisiøst mål: Vi vil gi næringslivet en dør inn til forsknings- og innovasjonsmiljøene i nord. Dette er nødvendig for at de nye næringene skal lykkes i den globale konkurransen. Vi tror et slikt samarbeid vil bidra både til attraktive utdanningsforløp og gi grunnlag for nye arbeidsplasser i landsdelen.
I starten av november arrangeres Agenda Nord-Norge, og et nytt konjunkturbarometer for landsdelen legges fram av Sparebank 1 Nord-Norge. Det er forventet at rapporten vil peke på en rekke utfordringer. Vi i Blått i nord arrangerer et seminar i forkant av dette, 28. oktober i Bodø, hvor vi retter blikket mot muligheter og utfordringer knyttet til nye marine oppdrettsarter. Bakteppet for vårt arrangement er at institusjoner innen forsknings- og utvikling, utdanning og næringsliv i nord må jobbe tettere sammen.
Norsk Katapult er et nasjonalt virkemiddel for innovasjon og utvikling. Dette er nasjonale senter som tilbyr fasiliteter, utstyr, kompetanse og nettverk. Det er per i dag ingen katapultsentre nord for Ålesund og alle de fem eksisterende katapultene har sitt primære fokus på teknologi. Vi mener det bør etableres en egen katapult som er dedikert til biomarine ressurser, og vi mener at den bør ligge i nord. Denne kan også knyttes opp mot nasjonalt senter for bioprosessering, Biotep, som allerede er etablert hos Nofima.
I Nord-Norge er det i løpet av de siste 20-30 årene opparbeidet en betydelig kompetanse innen utvikling av nye arter for oppdrettsnæringen, fra kunnskap om biologi og produksjonsbetingelser til prosesser knyttet til kommersialisering. Til sammen har vi i Blått i nord en vesentlig del av den nasjonale infrastrukturen for FoU på nye oppdrettsarter.
Sammen med de øvrige FoU aktørene i nord vil vi med nærmere samarbeid tilnærmet kunne fylle hele økosystemet i forhold til utvikling og kommersialisering av nye arter i oppdrett. Det betyr at man vil kunne etablere en nasjonal katapult på eksisterende infrastruktur og la de offentlige og private investeringene benyttes til direkte FoU-aktiviteter. Dette bør være gull i politikernes øyne, og det vil også være samfunnsøkonomisk svært fornuftig i tider hvor de offentlige budsjettene blir strammere.
VI i Blått i nord vil sammen med næringslivet bidra til å rigge et slikt katapultsenter. Det vil kunne være den forenklede døren inn til all den infrastruktur og kompetansen som allerede er tilgjengelig. Vi inviterer alle som vil videreutvikle landsdelen til å bli med i et felles nasjonalt løft for nye marine oppdrettsarter!
VI i Blått i nord vil sammen med næringslivet bidra til å rigge et slikt katapultsenter. Det vil kunne være den forenklede døren inn til all den infrastruktur og kompetansen som allerede er tilgjengelig. Vi inviterer alle som vil videreutvikle landsdelen til å bli med i et felles nasjonalt løft for nye marine oppdrettsarter!
