29 September 2022 news

Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings siste rapport[1]om statusen for norske laksebestander viser en svært stor og gledelig fremgang for gytebestanden i Vestland fylke fra 2010 til i dag.

«Tallene fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning stemmer godt med observasjonen vi har gjort gjennom det store forskningsprosjektet SalmonTracking 2030 hvor forskere overvåker en rekke lakseelver i hele fylket. Dette uttaler Professor Albert Imsland fra Akvaplan-niva som leder prosjektets styringsgruppe. "Aldri før har gytebestanden av laks i elvene i Vestland vært på et høyere samlet nivå enn i den siste 10-årsperioden, og rapportene så langt i 2022 tyder på at fremgangen fortsetter», sier sekretær i PO3/PO4 Kunnskapsinkubator, Even Søfteland.

Fra å være på et nivå på mellom 10.000 og 20.000 laks, er gytefiskbestanden i Vestland nå på mellom 25.000 og 45.000[2]. Historisk sett har det neppe vært mer gytefisk i elvene enn nå. Det skjer til tross for at storparten av alle elvene i Vestland er kraftutbygget og at Trafikklys-modellen viser at lakselus fra havbruksnæringen har en negativ bestandspåvirkning på villaksen.

«Den store veksten vi har hatt den siste tiårsperioden skal ifølge den internasjonale evalueringskomiteen av Trafikklyssystemet ikke være mulig dersom påvirkningen fra havbruksnæringen er så stor som det hevdes. Denne påvirkningen skulle da alene ha medført en nedgang i gytefiskbestanden[3]. I stedet har vi altså en stor vekst», sier Søfteland.

Gjennom SalmonTracking-prosjektet blir 14 ulike elver overvåket med kamera og radio-merking av laks og sjøørret. I tillegg overvåker Havforskningsinstituttet to elver, og hvert år gjennomføres flere gytefisktellinger av ulike forskningsinstitusjoner. Selv om det er variasjoner fra elv til elv og mellom år, viser alle undersøkelser at området under ett har solid vekst i antall gytefisk. Søfteland mener det er flere viktige årsaker til dette.

«Tilgangen på mat i fjordene og i havet ser ut til å ha blitt bedre. Videre har innføringen av gytebestandsmål i elvene utvilsomt vært positivt. Da ble det innført konkrete mål å styre etter, og fisket i elvene kan reguleres langt bedre enn før. Vi er helt enige med Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som peker på at redusert fiske[4] er det som har medført at antallet laks som gyter i elvene har økt», sier Søfteland. Alt er likevel ikke rosenrødt selv om målene for gytefiskbestand blir nådd i de fleste elvene. Fremdeles gjenstår det mye arbeid i enkelt-elver for å bygge opp sterkere gytebestander, og her er det mye kunnskap som må innhentes.

Et av de store spørsmålene som gjenstår å finne svar på er hvorfor det til tross for at gytebestandsmålene blir nådd ikke vandrer ut mer smolt fra elvene enn det gjør. Både gjennom kameraovervåking og ved bruk av smoltfeller og smoltskruer i elvene, viser tall både fra Havforskningsinstituttet og SalmonTrackingat det går ut langt mindre smolt fra elvene enn det teoretisk skal gjøre når gytebestandsmålet blir nådd.

«Bare i en elv, Ervikelva på Stadtlandet, er det observert at smoltutvandringen var så stor som den var beregnet å være. Dette etter at gytebestandsmålet i mange år var oppnådd og med over 300 prosent på det meste. For de andre elvene er den observerte smoltut-vandringen stort sett mellom 2 og 10 prosent av det teoretiske», forteller Søfteland.

Han ser likevel svært positivt på utviklingen for villaksen fremover. Til tross for at 2021 ikke var et bra år, noe som i stor grad trolig skyldes svært lite vann i de fleste elvene gjennom hele sommeren og til langt ut på høsten, er tallene for 2022 svært oppløftende.

«Hva som skjedde med villaksen i 2021, om den vandret tilbake til havet uten å gyte, eller om den vandret opp i andre elver enn normalt for å gyte, vet vi ikke. Men alle rapportene for i år tyder på at 2022 blir nok et jubelår for villaksen, og det blir svært spennende og se hva som skjer i årene fremover. Da kan vi kanskje også finne svar på hva som skjedde med villaksen som ikke kom tilbake på 1990- og 2000-tallet», sier Søfteland.

«I denne sammenhengen er det også svært inspirerende å lese historien fra Ingdalselva[5]i Trøndelag der enkle tiltak i elven har gjort at elva i løpet av få år er gått fra et par oppvandrende laks i året til nær 2000 laks i 2022. Dette viser at laksen finner veien til elvene der det tilrettelegges for oppvandring. Nå må vi sørge for at laksen også har gode forhold i elvene her vest slik at eggene kan gytes, lakseungene vokse opp i trygge omgivelser for til slutt å komme seg ut av elvene til fjordene og havet der den skal beite og bli voksen før den vender tilbake til kysten for å vandre opp i elvene og føre nye generasjoner videre».

Samtidig som han er svært glad for fremgangen til villaksen i Vestland, har SalmonTracking-prosjektet også frembrakt mye kunnskap om sjøørreten. Også den er viktig å forvalte på en god måte.

«Gjennom SalmonTrackinghar vi de siste årene fått frem svært mye ny kunnskap om sjøørreten. I motsetning til laksen lever den langt mer av livet sitt i elvene, og er ute i fjordene i kortere perioder. Forskningen har vist at sjøørreten klarer seg bra og vandrer mellom ulike elver og over store strekninger i fjordene. Nå må vi få på plass et godt forvaltningsregime som hensyntar både fangst i elv og sjø, og i en regional helhet. Først da kan vi få en god oversikt over sjøørretbestanden og hvor mye vi kan høste av den», påpeker Søfteland.

SalmonTracking 2030 ble opprettet i 2017 og skal gjennom praktisk forskning styrke kunnskapsgrunnlaget om villaks og sjøørret i Produksjonsområde 3 og 4 (Karmøy til Stadt). SalmonTracking 2030 er bygd opp med en styringsgruppe ledet av professor Albert Imsland, og en forskergruppe bestående av Rådgivende Biologer, Inaq, NMBU, Nord Universitet,  Skandinavisk Naturovervåking mfl.  Så langt er det anvendt ca. 150 millioner kroner på denne forskningen.

Kontaktpersoner:

Even Søfteland, sekretær – tlf.: 951 58 814

Albert Imsland, professor UiB, FoU sjef Akvaplan-niva, og leder av styringsgruppen – tlf.: +354 691 07 07

Kilder: