This page is only available in Norwegian

Virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet relatert til konsekvensutredning for åpning av norsk sokkel for utvinning av havbunnsmineraler

©OMNfoto/Ole Martin Nilsen

Virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet relatert til konsekvensutredning for åpning av norsk sokkel for utvinning av havbunnsmineraler

©OMNfoto/Ole Martin Nilsen

5 September 2022 news

Bakgrunn

Akvaplan-niva og IKM Acona har på oppdrag fra Oljedirektoratet utredet virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet ved en eventuell åpning av områder på norsk sokkel for havbunnsmineralvirksomhet.

Utredningen baserer seg på fastsatt program for konsekvensutredning, herunder program-forslaget, mottatte høringsinnspill og Olje- og energidepartementets evaluering av hvordan disse vil bli gjennomført i konsekvensutredningen. Utredningen baserer seg på grunnlagsstudier for teknologi (DNV), landskapstrekk, naturtyper og bentiske økosystemer (Universitetet i Bergen), pelagiske økosystem (Havforskningsinstituttet), sjøfugl (Norsk Polarinstitutt), fiskeriaktivitet (Fiskeridirektoratet) og skipstrafikk (Kystverket) som er gjennomført som underlag for konsekvensutredningen.

Det er i denne sammenheng utarbeidet en underlagsrapport til konsekvensutredning for havbunnsmineralvirksomhet som presenterer forhold knyttet til konsekvenser for 1) natur- og miljøforhold samt 2) annen næringsaktivitet til havs. Dersom det åpnes for havbunnsmineralaktivitet så vil dette ledsages av miljøundersøkelser som vil utfylle de faglige usikkerheter som er påpekt i rapporten fra utredningen.

Avgrensing – aktuelt område på norsk sokkel

Oljedirektoratet har identifisert områder på norsk sokkel der betingelsene kan være til stede for å påvise økonomisk interessante forekomster av polymetalliske sulfider og manganskorper. Dette utredningsområdet dekker 592 500 km2 i Norskehavet (Figur 1).

Figur 1 Utredningsområdet

Utredningsmetode

Vurdering av virkninger av havbunnsmineralvirksomhet for naturforhold og miljø er gjennomført i tre trinn:

1. Etablere oversikt over mulige påvirkningstyper på ulike miljøverdier/miljøressurser ved ulike aktiviteter

2. Gjøre rede for miljøverdiers sårbarhet for de ulike påvirkningstyper

3. Vurdering av miljøkonsekvens

Vurderinger dekker aktiviteter på/i havet knyttet til leting, utvinning og avslutning av havbunnsmineralvirksomhet. For vurdering av samlet påvirkning og miljøkonsekvenser er vurderingsskalaen fra Faglig forum for norske havområdet lagt til grunn. Konsekvens, varighet og romlig utbredelse av ulike påvirkninger er vurdert mot fem konsekvensnivå: «ingen», «liten», «middels», «stor» eller «kunnskapsmangler».

Det er ikke laget aktivitetsscenarier for havbunnsmineralvirksomhet, men Oljedirektoratet har indikert forventede arealbruk ved utvinning. Det er lagt til grunn at sulfidutvinning dekker et havbunnsareal på 0,2 til 0,5 km2 pr utvinningslokalitet og utvinning av manganskorper dekker et gjennomsnittlig areal 20 km2 pr utvinningslokalitet, begge med en årlig produksjon på 2-3 millioner tonn. Det er lagt til grunn 1 - 3 års drift per utvinningsområde. Dette er usikre anslag basert på dagens kunnskap om ressurser og utvinningsmetoder.

Utvinning av sulfider er antatt først å konsentreres til inaktive forekomster i et område på ca. 100 km på begge sider av den Arktiske midhavsryggen (AMOR), der påleiring av marine sedimenter fortsatt er tilstrekkelig liten til at mineralene kan påvises. Manganskorper antas å bli utvunnet fra sjøfjell, fjellvegger og skråninger med mer enn 20 graders helling og uten overliggende marint sediment hvor som helst innenfor utredningsområdet.

Habitat og fauna tilknyttet manganskorper og sulfidforekomster

Manganskorper dannes på undervannsrygger og sjøfjell i områder med sterke havstrømmer. Habitatet ved sjøfjell er karakterisert av hardbunn der heterogenitet og variasjon i dyp er en viktig faktor for artssammensetning i dyresamfunn. I utredningsområdet generelt vil sjøfjell gi livsmuligheter for fastsittende fauna som filtrerer næringspartikler fra vannkolonnen (som korall- og svampskog). Slike organismesamfunn skaper oppvekst- og leveområder for assosiert fauna og er av OSPAR vurdert som truet og står på den norske rødlisten over naturtyper. Undersøkelser av enkelte sjøfjell i utredningsområdet indikerer at den megabentiske faunaen i stor grad er tilsvarende som andre bentiske samfunn på tilsvarende dyp, men fauna er i liten grad kartlagt. Det er registrert i underkant av 150 sjøfjell innen utredningsområdet, i områder varierende i alder mellom 6 og 54 millioner år. Kartleggingen er imidlertid ufullstendig, og det kan muligens være flere sjøfjell i utredningsområdet.

Figur 2. Illustrasjon av dannelse av manganskorper (venstre) og aktiv hydrotermisk skorstein (høyre). Skorsteinen vokser ved pålagring av mineraler fra det utstrømmende vannet og kan nå en høyde på flere titalls meter før den raser og danner hydrotermiske hauger som kan være flere hundre meter i diameter. (Kilde: Secretariat of the Pacific Community. Figurer er gjengitt fra originale publikasjon uten endring).

Hydrotermale forekomster rommer flere ulike type habitater. Det har partier med hardbunn, og områder med rasavsetninger og med mer finkornete avsetninger. Aktive hydrotermale forekomster gir grunnlag for et unikt miljø med en rekke arter som kun lever på og rundt aktive sulfidforekomster. Registrert bunnfauna på de kjente forekomstene langs den norske delen av den Arktiske midhavsryggen er dominert av arter som også er kjent fra omkringliggende hardbunns- og bløtbunnshabitat og varierer innad og mellom forekomstene, men det er stor grad av usikkerhet knyttet til dette da slike områder i liten grad er kartlagt.

Inaktive sulfidforekomster er områder der den hydrotermiske aktiviteten er opphørt. Det er mindre kunnskap om dyresamfunn ved inaktive kilder enn ved aktive. Når utstrømmingen av væske stanser forsvinner næringsgrunnlaget for de kjemoautotrofe organismene og økosystemet kollapser. Enkelte studier kan likevel tyde på at unike bentiske megafauna-ansamlinger er knyttet til disse habitatene, men det er usikkerhet knyttet til slike funn og nødvendig med mer kartlegging og undersøkelser av dyresamfunn ved inaktive forekomster. I denne utredningen er det lagt til grunn at inaktive områder har fauna dominert av bløtbunnsfauna som ikke skiller seg fra omkringliggende bløtbunnsområder. Det er behov for mer kunnskap om inaktive systemer for å gi mer nyanserte vurderinger for slike. Havbunnen i utredningsområdet er i liten grad kartlagt og havbunnsundersøkelser er nødvendig for å vurdere konsekvenser ved spesifikke utvinningslokaliteter.

Vurdering av konsekvenser

Dyphavet er lite kartlagt, og dagens kunnskap om en rekke egenskaper ved både havbunnsmineralvirksomhet og miljøverdiene som kan påvirkes er svært sparsom. Det er derfor lagt til grunn antakelser om tilstedeværelse av miljøverdier og deres sårbarhet i utredningen.

Siden det ikke finnes detaljert kunnskap om hvilke organismer som forekommer i ulike deler av utredningsområdet er det ved vurdering av den romlige utbredelsen av fysisk påvirkning og partikkelspredning lagt til grunn sårbare områder (naturtypene sjøfjell og hydrotermale organismesamfunn) og ikke bestander eller årsklasser av enkeltarter. Det er ikke definert et totalt mulig arealbruk for havbunnsmineralvirksomhet og det foreligger heller ikke kunnskap om hvor stort samlet areal som dekkes av henholdsvis mangan-skorper og sulfidforekomster. Ved vurdering av den romlige utbredelsen av påvirkningene er enheten det vurderes mot derfor ett sjøfjell eller en sulfidforekomst og ikke totalforekomst av disse i utredningsområdet. Det innebærer at vurderingene av den romlige utbredelsen for enkelte av påvirkningstypene kan være konservative. Prosjektspesifikke konsekvensvurderinger vil kunne konkludere med andre konsekvensnivå enn det som er vurdert i denne utredningen basert på stedsspesifikke kartlegginger av havbunnen.

De mest omfattende konsekvensene av havbunnsmineralvirksomhet er vurdert å være forbundet med selve utvinningsfasen og i mindre grad lete- og avslutningsfasen, der konsekvenser for alle påvirkninger er vurdert til konsekvensnivå «liten» eller «ingen». Dette er hovedsakelig som følge av kortvarig aktivitet med forventet liten og lokal påvirkning av havbunnen og bunnfaunaen. Det er bunnlevende organismer og bunnsamfunn som ventes å bli utsatt for de mest alvorlige påvirkninger fra virksomheten.

Det er kun for fysisk påvirkning av bunnhabitat og organismer og partikkelavsetning på havbunnen at det er grunnlag for å skille på konsekvenser mellom utvinning av manganskorper og sulfider. For de øvrige påvirkningene er det ikke med nåværende kunnskapsnivå om teknologier og naturmiljø i dyphavet funnet forskjeller i konsekvenser mellom utvinning av de to typer ressurser. Dette henger også sammen med at vurderingsskalaen som brukes er relativt grov. Påvirkningstypene fysisk fjerning av manganskorper og aktive sulfidforekomster og partikkelavsetning på havbunnen gir de høyeste konsekvensene.

Påvirkningen ved fysisk fjerning av manganskorper er samlet vurdert å ligge på konsekvensnivå «stor». Fjerning av skorper i størrelsesorden på 20 km2 vurderes å kunne gi lokale økosystemrelaterte virkninger siden fauna som berøres antas å utgjøre viktige oppvekst- og leveområder for andre organismer.

Fysisk fjerning av aktive sulfidforekomster er vurdert å ligge på konsekvensnivå «stor» med langsiktig virkning der det forventes å gå flere tiår før habitatet er tilbake til førtilstand etter utvinning, og ukjent varighet av restitusjon av endemiske samfunn. Ved aktivitet forventes det at hele den økonomisk utvinnbare forekomsten blir produsert (anslagsvis 0,2 - 0,5 km2 pr utvinningslokalitet). Den romlige utstrekningen er vurdert å utgjøre en stor andel av berørt område per utvinningslokalitet. For inaktive sulfidforekomster er konsekvensnivået vurdert som «liten» basert på en totalvurdering av restitusjonstid og påvirket areal med utbredt bunnfauna. Konsekvensnivå gjelder dersom fauna ved inaktive kilder ikke er unik. Det er nødvendig med mer kartlegging og undersøkelser av dyresamfunn ved inaktive forekomster.

Partikkelavsetning på havbunnen er vurdert å ligge på konsekvensnivå «middels» for utvinning av manganskorper og «stor» for aktive sulfidforekomster. Påvirkning er av langsiktig varighet ved at organismer som kan utgjøre habitat og leve- og oppvekstområder for assosiert fauna på sjøfjell og sulfidforekomster vokser langsomt og/eller de har et lavt rekoloniserings-potensial og dermed lang restitusjonstid. Påvirkningen kan dermed gi økosystemrelaterte virkninger. Berørt område med antatt skadelig avsetning er forventet i en avstand på rundt 1 km rundt undervannsenhet. Romlig er dette vurdert som en betydelig andel av berørt område sett i sammenheng med størrelsen på ett enkelt sjøfjell og stor andel av berørt område sett i sammenheng med størrelsen på en enkelt sulfidforekomst. Tilsvarende som for fysisk fjerning er konsekvensnivået for inaktive sulfidforekomster ved partikkelavsetning vurdert som «liten» basert på en totalvurdering av restitusjonstid og påvirket areal med utbredt bunnfauna.

Størrelse på påvirket området for økte partikkelkonsentrasjoner er mindre ved oppvirvling av partikler fra havbunnen enn ved utslipp av returvann. Påvirkningene vil også avhenge av sårbarheten til organismer. Plankton og voksen fisk er vurdert som konsekvensnivå «liten», der plankton har hurtig restitusjonstid og fisk til dels kan unnvike berørte områder. Bunndyr er vurdert som konsekvensnivå «middels» da de har lenger restitusjonstid og også vil påvirkes over lenger tid da de er mindre mobile.

Det er vesentlige kunnskapsmangler når det gjelder frigivelse av metaller og giftighet ved metalleksponering fra havbunnsmineralvirksomhet i dyphavet. Erfaring fra internasjonale prosjekter indikerer at det vil frigis metaller med konsentrasjoner på opptil 300 ganger over antatt skadelig nivåer innenfor 100 meter fra utvinningslokasjon. Siden det forventes liten utstrekning av påvirkningen er konsekvensnivå vurdert til «liten» til «middels», men det er behov for mer kunnskap på området.

Utredningen av fiskeriaktivitet viser lite uttak av fisk og annen sjømat i området og det vurderes at risiko for konsekvenser for matsikkerhet er lav.

Mulig introduksjon av fremmede arter er vurdert til konsekvenskategori «stor» i utvinningsfasen, men med lav sannsynlighet, slik at risikoen er vurdert som lav. Øvrige påvirkninger er vurdert å ha mindre konsekvenspotensial og ikke ha bestands- eller økosystemrelaterte virkninger.

På grunn av manglende kunnskap om faunasammensetning og -forekomst i utredningsområdet er det ikke hensiktsmessig å vurdere en samlet påvirkning ved havbunnsmineralvirksomhet. Gjennomgang av studier for partikkelspredning under utvinning har vist at område opptil 25 km2 for skadelige partikkelkonsentrasjoner i vannmassen og omtrent 1 km avstand fra utvinningslokasjon for avsetning av partikler på havbunnen. Samvirkende effekter kan forekomme ved samtidige aktiviteter innenfor disse avstandene. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utførte modelleringsstudier og mer kunnskap om mulig påvirkning fra konkrete utvinningsprosjekter er nødvendig for å bedre forstå konsekvenser knyttet til utvinningsaktivitet og samtidig virksomhet. Tabellen under gir oversikt over konsekvenser for påvirkning av de ulike verdiene ved utvinning.

Påvirkning

Miljøverdi

Konsekvensnivå

Oppsummert vurdering

Fysisk fjerning av manganskorpe

Bunnsamfunn

Stor

Organismer som antas å kunne prege habitatet har lang restitusjonstid. Berørt areal utgjør en stor andel av enkeltforekomster av sjøfjell der kunnskap om total utbredelse mangler. Mer kunnskap om fauna og utbredelse kan gi en annen konklusjon.

Fysisk fjerning av inaktive sulfidforekomster1

Liten

Påvirkning av kort varighet pga. rask restitusjon tilbake til førtilstand av bunnfauna. Berørt areal utgjør en liten andel av havbunn med antatt tilsvarende bløtbunnsfauna. Merk at konsekvensnivå «liten» gjelder dersom fauna ved inaktive kilder er utgjort av bløtbunnsfauna som ikke skiller seg fra omkringliggende områder. Det er nødvendig med mer kartlegging og undersøkelser av dyresamfunn ved inaktive forekomster.

Fysisk fjerning av aktive sulfidforekomster

Stor

Påvirkning av langsiktig varighet da det forventes å ville gå flere tiår for naturtypen å komme tilbake og ukjent tid for evt. endemiske samfunn å gjenetableres. Stor arealmessig påvirkning lokalt. Mer kunnskap om fauna og utbredelse av sulfidforekomster kan gi en annen konklusjon.

Inntak av organismer med løftevann

Bunnsamfunn

Plankton

Liten

Påvirkning av kort varighet og berører en liten del av organismenes bestander.

Endringer i geokjemiske og fysiske egenskaper på havbunnen

Bunnsamfunn

Liten til middels

Påvirkning av en viss varighet, men påvirker en liten del av bestandenes antatte utbredelsesområde for inaktive sulfidforekomster. Påvirkningen er vurdert å være på konsekvensnivå «liten». For utvinning fra aktive sulfidforekomster er påvirkningen vurdert å være av «middels» konsekvens, på grunn av at en stor andel av forekomsten påvirkes og det er begrenset konnektivitet til tilsvarende habitat. For manganskorper er påvirkningen varig, men reversibel da habitattype ikke endres. Det er en betydelig andel av enkeltsjøfjell som kan berøres og konsekvensnivå er vurdert til «middels».

Partikkelavsetning fra returvann

Bunnsamfunn

Liten

Påvirkning av kort varighet som berører lite område pga. at estimert tykkelse på avsetning er tynnere enn skadelig nivå for referanseorganismer i bunnsamfunn.

Partikkelavsetning ved havbunnen – manganskorper

Bunnsamfunn

Middels

Påvirkningen er vurdert å gi en viss til langsiktig varighet der deler av bunnfaunaen som kan leve ved sjøfjell har lang restitusjonstid. Romlig er påvirkningen vurdert å utgjøre en betydelig andel av berørt område sett i sammenheng med størrelsen på et enkelt sjøfjell.

Partikkelavsetning ved havbunnen – inaktive sulfidforekomster1

Bunnsamfunn

Liten

Påvirkningen er av kort varighet da bløtbunnsfauna i området forventes å ha kort restitusjonstid. Berørt område anses som lite sett i sammenheng med at naturtypen bløtbunn er svært vanlig i dyphavet.

Partikkelavsetning ved havbunnen – aktive sulfidforekomster

Bunnsamfunn

Stor

Påvirkning vil ha lang varighet da organismer som forventes å utgjøre viktige habitattyper ved sjøfjell og aktive sulfidforekomster har lang restitusjonstid. Estimert tykkelse på avsetning overgår skadelig nivå for referanseorganismer ved bunnsamfunn over store områder.

Spredning av partikler i vannmassene fra returvann

Bunnsamfunn

Fisk

Plankton

Middels

Liten

Liten

Påvirkningen vil ha en viss varighet på bunndyr ved utslipp av returvann da organismer som forventes å utgjøre viktige habitattyper har lang restitusjonstid.

I vannmassene forventes en påvirkning av kort varighet over et stort område. Berørt område utgjør en liten del av havområdet.

Spredning av partikler i vannmassene fra bunnaktivitet

Bunnsamfunn

Fisk

Plankton

Middels

Liten

Liten

Spredning av skadelige partikkelkonsentrasjoner forventes over et mindre område og eksponering i kortere intervaller enn ved utslipp av returvann siden partiklene spres ved havbunnen.

Eksponering for metaller

Bunnsamfunn

Fisk

Plankton

Sjøpattedyr

Liten til middels

Påvirkningen vil ha en viss varighet, men berører en liten del av bestanders antatte utbredelsesområde. Det er kunnskapsmangel knyttet til metallenes konsentrasjoner, biotilgjengelighet i dyphavet og organismers sårbarhet. Påvirkningen forventes ikke å berøre mattrygghet da det er lite fiske i aktuelt område.

Eksponering for kjemikalier

Plankton

Fisk

Sjøpattedyr

Ingen

Det er ikke aktuelt å benytte og slippe ut prosesskjemikalier på havet da prosessering er antatt å ville foregå på land. Eventuell påvirkning fra mindre ikke-planlagte utslipp fra fartøy eller utstyr på havbunnen er vurdert til konsekvensnivå «ingen påvisbar».

Støy, vibrasjoner og lys

Fisk

Sjøpattedyr

Sjøfugl

Liten

Påvirkning av kort varighet og lite avgrenset område. Opphører ved avslutning og ingen restitusjonstid. Berørt areal utgjør en liten andel av havområde.

Introduksjon av fremmede arter

Plankton

Bunnsamfunn

Stor

Kan ha stor konsekvens hvis fremmed art etableres, men det vurderes som lite sannsynlig under forutsetning om at IMO- og ballastkonvensjon følges.

Utslipp av CO2, NOx, nmVOC og SOx

Atmosfære

Liten

Avhengig av motorteknologi, drivstofftyper og forbruk. Konsekvens vurdert til liten pga. kort varighet av aktivitet og utslipp innenfor liten del av havområdet.

Virkninger for naturforhold, miljø og annen næringsvirksomhet relatert til konsekvensutredning for åpning av norsk sokkel for havbunnsmineralvirksomhet