Ulike dyrearter er sentralt i forsknings- og overvåkingsprogrammer og man er avhengig av gode taksonomer, eller artsidentifikatører, i slike oppdrag. Dr. Vasily Radashevsky fra National Scientific Center of Marine Biology, Vladivostok, Russia er en av verdensledende taksonom på flerbørstemarker. Her kommer en historie om hvordan han gjorde et oppsiktsvekkende funn i Nord-Norge.

Oppdagelser av nye arter høres mer ut som noe som skjer i fjernere himmelstrøk der forskere sjelden eller aldri setter sine bein. Men i en fersk artikkel av Radashevsky , beskrives altså en ny art i gruppen flerbørstemarker der individene som beskrives ble funnet i farvannet rundt Tromsø og det viser seg at arten er en av de mest vanlige artene og utbredt i hele Nord-Europa og langs hele norskekysten, fra 0,5 og helt ned til 337 meters dyp. Flerbørstemark er en del av den større gruppa Annelida, som inkluderer hovedsakelig de segmenterte markene, inklusivt den terrestriske meitemark.

Slekten Pseudopolydora er en stor og tallrik slekt med mange forskjellige flerbørstemarker som skilles fra hverandre ved å studere mikroskopiske detaljer i individenes utseende og oppbygning av koppen, det biologene kaller morfologi eller formlære (læren om dyr og planters form) og DNA (molekylære detaljer). Ekspertene vet hva de skal se etter og hvordan de kan skille de forskjellige artene fra hverandre, men for mange av oss, inkludert mange marinbiologer, ser disse artene egentlig ganske like ut. Når en eller flere arter har blitt funnet i et område så blir enkelte nøkkelkarakteristika for arten samlet slik at også de som ikke er eksperter på akkurat denne gruppen kan gi en korrekt artsbestemmelse. Problemet kommer når artene i et område bare delvis passer inn i beskrivelsen av nøkkelkarakteristika for det aktuelle området. I slike tilfeller blir det feil i artsidentifikasjonen. 

Bakgrunnen for oppdagelsen av denne arten av børstemark var at Dr. Vasily Radashevsky besøkte Tromsø der han sammen med forskere fra Akvaplan-niva dro ut på havet for å samle inn eksemplarer av flerbørstemarker fra denne slekten. De innsamlede eksemplarene ble nøye studert og sammenlignet med hundrevis av eksemplarer fra samlinger fra hele verden. Resultatet av sammenligningene var at man oppdaget at man har hatt systematiske feil i identifiseringen av denne arten. Og ikke nok med det, man oppdaget også at dette er den vanligste arten i denne slekten som til nå har vært en skjult (kryptisk) art. Den nye arten fikk egennavnet Pseudopolydora nordica til ære for det nordlige funnstedet. Denne historien viser verdien av å ha eksperter på taksonomi i tillegg til godt trente tekniske identifiserere i forsknings- og overvåkingsprogrammer. Den viser også at vi på Akvaplan-niva fortsatt kan oppdage nye spennende ting rett utenfor vår egen stuedør.

Kartet viser funnlokalitet (rød stjerne) og utbredelsen (grønne sirkler) av Pseudopolydora nordicai Nordeuropeiske farvann.

Dr. Radashevsky uttaler: "Det var en enestående mulighet for meg å delta i dette prosjektet. Det bidro til at jeg fikk tilgang på en omfattende samling av marine organismer som har vært samlet inn av Akvaplan-niva samt at jeg fikk mulighet til å samle inn nytt materiale sammen med norske kollegaer. Den nylig beskrevne arten Pseudopyolydora nordica har i åresvis vært misidentifisert som Pseudopolydora paucibranchiata. De to artene ser veldig like ut, men sistnevnte er tilhørende i Japanhavet samt at den nylig har blitt funnet i Middelhavet. Undersøkelsene av levende Pseudopyolydora nordica viste umiddelbart at denne er veldig forskjellig fra arten som vi kjenner fra Japanhavet. I tillegg, i Japanhavet har vi i mange år nå identifisert en av de vanligste børstemarkene Laonice cirrata som er tilhørende i norske farvann og også først beskrevet fra Norge. I det Akavaplan-niva ledede prosjektet fikk jeg også anledning til å samle inn eksemplarer av denne arten utenfor Tromsø. Molekylær analyse av denne arten, samlet inn i Russland og Norge, viste en situasjon som ligner for den vi fant for Pseudopolydora, nemlig at børstemark fra Japanhavet har vært feiltolket som en norsk art mens det i realiteten er snakk om en art som til nå ikke har vært beskrevet. Dette er bare et av mange eksempler på hvordan norsk-russisk samarbeid har bidratt til økt kunnskap om marin biodiversitet. Jeg håper at vi kan fortsette vårt fruktbare samarbeid, avslutter Dr. Radashevsky.

Dr. Radashevsky utførte denne undersøkelsen med støtte fra Akvaplan-nivas forskningsprosjekt Environmental management of petroleum activities in the Barents Sea: Norwegian-Russian collaboration.  Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og the Russian Foundation for Basic Research.

Faktaboks:

Hva er en art? Den vanligste definisjonen på en art er at den består av individer som kan få barn sammen og at disse barna igjen kan få nye barn. Artene danner grunnlaget for biologisk systematikken. Arter kan identifiseres ved hjelp av utseendet og oppbygningen (morfologi) og DNA. Kilde: http://snl.no

Hva er en Flerbørstemark? Flerbørstemarker er også kjent under navnene mangebørstemarker, havbørsteormer og polychaeta. Vi kjenner til mer enn 700 arter av flerbørstemark i norske farvann. De kan være fra noen millimeter store til over 20 cm. Den flerbørstemarken som kanskje er mest kjent for allmennheten er fjærbørstemarken som bor i fjæresonen og hvor kan se tuer av sand der den er nedgravd. Kilde: http://snl.no http://artsdatabanken.no