24. juni 2021 pressemelding

Dette er én av konklusjonene etter fire års forskning på fritidsfiske.

Havforskerne er nå ferdige med en fireårig, tilsynelatende umulig oppgave: Å kartlegge fritidsfisket langs den langstrakte og varierte Norskekysten, med dypdykk i Oslofjorden, Hordaland og Troms.

Prosjektet handlet først og fremst om å utvikle metoderfor å kunne anslå hvor mye som blir fisket og hva aktiviteten betyr for folk. 

Enkelte arter kan bli overfisket

Forskerne har brukt en rekke utfyllende metoder, som feltintervju, telefonintervju, fangstdagbøker og Fiskeridirektoratets turistfiskeregister. I tillegg til metodeutviklingen, kan forskerne trekke noen overordnede konklusjoner:

– Det er klart at fritidsfiskere inkludert turister står for et vesentlig uttak av fisk i kystsonen, sier forsker og prosjektleder ved Havforskningsinstituttet Jon Helge Vølstad.

Han er ikke bekymret for mengdene i seg selv. Men han mener enkelte arter i enkelte områder kan stå i fare for å bli fisket for hardt på.

Fanger mye torsk - men hvilken torsk?

– Våre foreløpige beregninger viser at fastboende og fisketurister som fisker med stang, snøre eller juksa fra båt kan stå for landinger på rundt 2000 tonn torsk i Troms alene, sier Vølstad.

– Denne torsken er både skrei og den sårbare kysttorsken, men nøyaktig fordeling vil vi se nærmere på fremover ved å analysere innsamlede DNA-prøver, fortsetter han.

- Trenger langsiktige fritidsfiskeundersøkelser

Beregninger fra fritidsfiskeprosjektet har allerede gått inn som en faktor når Det internasjonale havforskningsrådet ICES har anslått størrelsen på kysttorsk-bestanden til å være på et lavnivå.

De anbefaler at kysttorsken nord for Bodø får være mest mulig i fred for fiske, og at det blir innført en plan for å gjenoppbygge bestanden.

– Når vi samtidig ser hvor betydelige fangstene i fritidsfisket er, er det klart at Norge trenger langsiktige fritidsfiskeundersøkelser som en del av overvåkningen av fiskebestandene, sier Vølstad.

Forskerne jobber videre med vitenskapelig publisering av flere fangstanslag og resultater fra prosjektet.

Turister og fastboende fanget like mye

Hvor mye fisk turistene tar opp, er jevnlig diskutert i media.

Når det gjelder torsk fanget med stang, snøre og juksa fra båt, tok fastboende og turister omtrent en like stor del av kaka i både Troms og Hordaland.

– Men dette kan vi ikke overføre til for eksempel Oslofjorden, der det nesten ikke finnes fisketurister, sier Jon Helge Vølstad.

– I Hordaland og Oslofjorden er det også en stor fangstinnsats med faststående redskaper som garn, ruser og teiner. Dette er det bare fastboende som har lov å bruke. Samtidig er det mange som fisker med stang fra land, også primært fastboende, fortsetter han.

Dermed vil fastboende i sannsynligvis stå for en større torskefangst enn turister i disse områdene.

De færreste kan reglene

Fire av fem fritidsfiskere som forskerne intervjuet i felt hadde dårlig kunnskap om reglene for minstemål, for eksempel på torsk. Turistene hadde jevnt over bedre kunnskap om reguleringer enn fastboende.

– Grunnen til dette kan være at fisketuristene setter seg inn i regelverket før de drar til Norge. Turistfiskeanlegg er også pliktige til å gi gjestene innføring i reglene, forteller Vølstad.

En svært viktig friluftsaktivitet for mange

I prosjektet har også forskningspartnerne NINA, Akvaplan-niva og NMBU undersøkt sosioøkonomiske aspekt ved stangfiske gjennom en nettundersøkelse. De ville finne ut mer om hvem som fisker og hvorfor folk drar på fisketur.

– Fritidsfiske i saltvann er en svært viktig friluftsaktivitet i Norge. Fritidsfiskerne er en variert gruppe med hensyn til interesse, ferdigheter og fiskemetode. Det er også langt flere kvinner og utlendinger bosatt i Norge som fisker i sjøen i forhold til andre former for fritidsfiske, som laksefiske, oppsummerer Vølstad, og viser til NINA sin rapport om dette. Se rapport: https://brage.nina.no/nina-xml...

Fakta: Først og fremst metodeutvikling

* Det fireårige fritidsfiskeprosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet (HI). HI har nettopp avsluttet den NFR-finansierte delen av prosjektet.

* Prosjektet er gjennomført i samarbeid med NINA, Akvaplan-niva, NMBU og Nordlandsforskning pluss internasjonale partnere fra EU, USA, Australia, og New Zealand.

* Hovedmålet har vært å utvikle kostnadseffektive metoder for å kartlegge fangstene og sosioøkonomiske sider ved fritidsfiske i sjøen.

* Forskerne har gjort nasjonale undersøker med dypdykk i tre fokusområder: Oslofjorden (Viken og Oslo), Hordaland og Troms.

* Forskerne har prøvd ut de mest brukte metodene for kartlegging av fritidsfiske internasjonalt: feltintervjuer, telefonintervjuer, spørreskjemaer og fangstdagbøker. En kombinasjon av metoder har vist seg å gi de beste dataene, men er til gjengjeld dyrt.

* Metodene har sine fordeler og ulemper, særlig med tanke på hvor troverdige dataene er versus kostnaden ved å samle dem inn. Når det gjelder dekningen av stangfiskere, så er det en ulempe at det er utfordrende å få gode intervju med de som ikke snakker norsk. Når det gjelder metoden telefonundersøkelser til norske husstander så er det en ulempe at man ikke når de utenlandske fisketuristene.

Illustrasjon: Oversikt over aktiviteter og type data innen alle delstudier i prosjektet (Ill: HI).

Saken er basert på en pressemelding fra HI: https://www.hi.no/hi/nyheter/2...