24. februar 2020 nyhet
Er postsmolt fra RAS en hardhaus? Dette var spørsmålet forsker Mette Remen fra Akvaplan-niva stilte i sitt foredrag under den årlige konferansen Tekset, som har hovedfokus på settefiskproduksjonen i Norge.
Ny produksjonsstrategi
Ifølge forskeren representerer utsett av postsmolt midtvinters i Troms en ny produksjonsstrategi, både i form av å produsere en større smolt i RAS, og å sette denne fisken ut i sjøen når temperaturen er lavere enn ved tradisjonelle vår- og høstutsett.
- Studiet som er gjennomført, setter fokus på hvilken betydning dette har for fisken: Hvordan påvirkes prestasjon, helse og velferd av det nye produksjonsregimet i sjøfase? Vi har brukt tradisjonelt høstsmoltutsett som sammenligningsgrunnlag.
Fire testgrupper
Prosjektet er finansiert gjennom Akvaplan-nivas forskningskonsesjon FoU-T-TN-17. Det er gjennomført i tett samarbeid med både Laksefjord AS, som produserer smolten, og med Lerøy Aurora, som drifter forskningstillatelsen.
- Vi har fulgt fire søskengrupper med postsmolt og høstsmolt fra settefiskanlegget og gjennom hele sjøfasen. Arbeidet inkluderer også fiskegrupper som eies av Lerøy Aurora.
Fiskevelferd er dokumentert gjennom regelmessig velferdsskåring, kartlegging av kjønnsmodning, katarakt og nefrokalsinose. Videre er registreringer fra produksjonsdatabasen benyttet for å analysere dødelighetsårsaker og prestasjonsmål.
God vekst
Etter å ha fulgt fire søskengrupper med postsmolt og høstfisk i sjøfase, tyder dødelighetstallene på at postsmolten generelt sett håndterer utsettsbetingelsene godt, og at fiskegruppene har vokst godt i sjø.
- To unntak var en fiskegruppe som ble diagnostisert med yersiniose i settefiskanlegget, og en gruppe hvor en fraksjon av hannene kjønnsmodnet i RAS-fasen. I sjøfase har det har vært lite sykdom i begge grupper, og det er lite lus på postsmolten inntil seks måneder etter utsett.
Når høsten kommer, øker lusetallene i begge grupper, og da preges dødelighetstall av håndtering knyttet til flytting, sortering og lusebehandling.
- I denne fasen ser det ikke ut til å være forskjell på høstsmolt og postsmolt, legger Remen til.
Fordeler og utfordringer
Forskeren forklarer at i mostetning til vår- og høstutsett, får man ved midtvinters utsett et mer fleksibelt uttsettsvindu, noe som gir bedre utnyttelse av produksjonspotensialet, både i settefiskfasen og i sjøfase.
- Det er også potensielle positive effekter for fiskens velferd og helse, i form av at man skjermer nyutsatt fisk for høstparasitter (i nord), som lakselus, skottelus og Parvicapsula pseudobranchicola.
På den andre siden, kan lave temperaturer være en utfordring hvis settefisken har påkjent slimlag og skinn som følge av håndtering før, eller under transport og utsett.
- Dette kan fungere som inngangsport for bakterier som Tenacibaculum spp. (munnråte) og Moritella viscosa (vintersår), som opptrer på vinterstid. Hvorvidt det er postsmolt eller høstsmolt som presterer best i sjøfase kan knyttes til håndteringsgrad, og ikke utsettstidspunkt.
Remen påpeker avslutningsvis at det også er en bekymring at produksjonsbetingelser i RAS kan svekke fisken, f.eks. i form av kjønnsmodning, gjelleproblematikk og nefrokalsinose.
Intervjuet har tidligere vært publisert på kyst.no.
