9 August 2024 nyhet

Polhavstoktet har nådd iskantsonen, og både pinsett, helikopter og avansert havforskningsteknologi tas i bruk for å kartlegge det lite utforskede Polhavet.

Av: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Forskere, teknikere og mannskap ombord på FF Kronprins Haakon har satt kursen mot det indre Polhavet med et viktig oppdrag: Finne ut mest mulig om havområdet og kartlegge hvilke arter som lever helt nord på kloden. Forvaltningen trenger kunnskapen kjapt fordi reiselivs-, fiskeri- og transportnæringene er i ferd med å ta i bruk området mer og mer nå som havisen minker. Iskantsonen er overgangen fra åpent hav til mer og mer drivis, og er et hjem for et mangfold av arter, som plankton, fisk, isbjørn, fugl, sel og hval.

Trafikken i Polhavet vil øke

Polhavet som ligger på toppen av jordkloden har vært dekket av tykk, ugjennomtrengelig havis store deler av året i tusenvis av år. Få mennesker har vært i området, og det er først de siste hundre og femti åra at ekspedisjoner har begynt å utforske det. Fordi havet er så utilgjengelig, har vi mennesker svært begrensa kunnskap om havet i nord.

Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste åra, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. Det er fortsatt is i Polhavet hele året, men om sommeren og på høsten er store deler av Polhavet åpent vann. Med minkende havis er Polhavet er i ferd med å bli mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet som fiskeri, transport og turisme. Allerede nå seiler store turistskip til polpunktet midt på sommeren.

Siden trafikken i Polhavet kommer til å øke framover, haster det å kartlegge artene som er sårbare for menneskelig påvirkning, slik at Norge og andre stater kan forvalte havet best mulig.

Ingen kan finne svarene alene

Hvor starter man for å skaffe kunnskap om et tilnærmet ukjent havområde? I det nasjonale programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) samarbeider 75 forskere, teknikere og forvaltere fra ni institusjoner i Framsenteret for å tette følgende kunnskapshull:

1. Hvilke arter er verdifulle og sårbare i Polhavet? Hvordan påvirker klimaet området?
2. Hvor tilgjengelig for mennesker er de ulike delene av Polhavet i dag og hvor tilgjengelig vil områdene bli i framtida?
3. Hva slags reguleringer for menneskelig aktivitet finnes i dag og vil de være tilstrekkelige framover? Hvordan kan man eventuelt endre disse reguleringene?
4. Spørsmålene er omfattende. Polarforskning er i tillegg svært kostbart og logistisk krevende.

– For å få en skikkelig kunnskapsbank for Polhavet som grunnlag for forvaltningsråd, må forskere og forvaltere på tvers av fagfelt og institusjoner jobbe sammen, sier leder for SUDARCO, Paul Dodd i Norsk Polarinstitutt, som også leder Polhavstoktet 2024.

Direktør i Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke, understreker hvor viktig Norges innsats for framtidens polhav er:

– Polhavet betyr mye for klima, marine økosystemer og generelt helsa til jorda vår, og kunnskapsbasert forvaltning av havområdene rundt Svalbard er av norsk interesse. Norge og Norsk Polarinstitutt tar derfor en ledende rolle i polhavsforskningen. Samtidig legger vi til rette for at samarbeidende forskningsinstitusjoner kan delta, slik at vi sammen evner å svare på det store spørsmålene som ligger foran oss, sier Brekke.

De første prøvene er sikra

Det er andre gang og to år siden sist at Norsk Polarinstitutt og SUDARCO-partnere drar på tokt så dypt inn i Polhavet. De 27 deltakerne på årets største tokt er fra Norsk Polarinstitutt (NP), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Akvaplan-niva, Alfred Wegener Institute (AWI), Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences (IOPAN), UiT Norges arktiske universitet, University of Manitoba, samt 20 personer i besetninga på forskningsskipet Kronprins Haakon.

Toktet forlot Longyearbyen 18. juli, og kursen er satt mot den vestlige delen av Amundsenbassenget i det indre Polhavet som vil ta omtrent ei uke. Framdriften nordover går jevnt og trutt, takket være lite vind og en relativt løs havis.

Når været tillater det, skal forskerne også se etter narhval og grønlandshval med helikopter for å kartlegge og merke dem. Hittil har skipet gjort korte stopp slik at helikopteret har kunnet lette og lande.

Første tråling ble gjennomført på 82 grader nord og 320 meters dyp i den iskantsonen. Marinbiologen Janne Søreide fra UNIS sier at det er tydelig at sommeren i Arktis er i gang, og at det er duket for den årlige matfesten for polartorsk, sel og hval:

– Vi fikk lite fisk, men masse krill, amfipoder og feite hoppekreps med grønne magesekker og store fettlagre. Disse artene er basisen av næringskjeden, og grunnlaget for hele resten av økosystemet.

Forskerne gjør også målinger med ekkolodd underveis for å kartlegge hvor mye fisk og plankton det er i vannsøyla. I tillegg bruker de en spesiell teknologi som kalles X-CTD, som måler saltinnhold og temperatur i vannsøyla mens skipet er i bevegelse nordover.

– Tida er dyrebar på polare ekspedisjoner, vi får virkelig utnytta tida i transitt når vi gjør målinger mens skipet er i fart, sier toktleder Paul Dodd.

Forskerne fortsetter med X-CTD-målinger til skipet snur på rundt 87 grader nord ved Amundsenbassenget. Herfra er planen å gjennomføre kontinuerlige havmålinger og biologiske prøver på vei ut igjen via Nansenbassenget.

Underveis skal toktet hente opp og sette ut igjen Norsk Polarinstitutts nordligste og dypeste instrumentrigger i Amundsen- og Nansen-bassengene. Riggene skal fortsette å gjøre målinger til de skal hentes opp igjen i 2026. Toktet, som er en del av Framsenterets SUDARCO prosjekt, varer fram til 12. august.

Mer om SUDARCO prosjektet: https://framsenteret.no/forskn...

Kontaktperson for SUDARCO prosjektet ved Akvaplan-niva er Eva Leu.